Kultursektoren møter Agenda 2030
august 21, 2023Hva skjer når kulturpolitikken og kultursektoren møter Agenda 2030 og kravene om bærekraftig omstilling? Dette spørsmålet belyses i en ny rapport fra Telemarksforsking.
Det siste året har Telemarksforsking jobbet med å utforske sammenhengen mellom kulturpolitikk, kultursektoren og bærekraft. Arbeidet har vært ledet av seniorforsker Nanna Løkka. Første resultat er rapporten Mot en grønn og bærekraftig kultursektor. En statusrapport.
Kulturen og bærekraftsmålene
Utgangspunktet for prosjektet er at kultur ikke er definert som en selvstendig bærekraftsdimensjon på lik linje med økonomi, sosiale forhold og miljø i FNs mål for bærekraftig utvikling, Agenda 2030. Det er heller ikke egne bærekraftsmål som handler om kultur.
– Vi har derfor vært interessert i å utforske hvordan kultursektoren responderer på at bærekraftig omstilling er definert som hovedsporet for norsk politikk fram til 2030?, forteller Løkka. Hun sier videre at undersøkelsen viser fire hovedfunn:
Kultursektoren ser seg selv som løsningen
Kultursektoren betrakter seg selv som en del av løsninga for bærekraftig omstilling. Både i politiske dokumenter og blant praksisaktørene konstateres det at kunst og kultur bidrar til økt bærekraft.
«Grønning» innenfor rammen av «business as usual»
– Kultursektoren er i full gang med å feie for egen dør og bli mer klima- og miljøvennlig. Det skjer likevel innenfor rammen av ‘business as usual’. Selv om det skjer en grønning av sektoren, går drift og virksomhetsstyring stort sett som før. Utviklingen mot mer klimavennlig virksomhet skjer primært gjennom initiativ fra praksisfeltet, og er ikke politisk styrt, forteller Løkka
Etablerte kulturaktører tilsetter nye medarbeidere med ekspertkompetanse på tematikken og nye aktører etablerer seg i sektoren med grønn omstilling som spesialfelt. Her ser vi en endring.
Kultursektoren relaterer seg til sosial bærekraft
Kultursektoren relaterer virksomheten sin til sosial bærekraft og mål som har til hensikt å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Denne tendensen finner vi både i politikken og i praksisfeltet. Det er endringer som skjer i forlengelsen av kjente kulturpolitiske verdier som demokratisering og inkludering.
– Samtidig blir koplingen mellom kultursektoren, helse og sosiale forhold nå forsterket. Det gjør at vi ser en ny form for instrumentell tenkning, understreker Løkka.
Nytt legitimeringsgrunnlag: «kultur for bærekraftens skyld»
Kravet til bærekraftig omstilling gjør kulturpolitikken mer instrumentell, men det gir samtidig sektoren et nytt legitimeringsgrunnlag, hevder Løkka.
– Vi ser at alle deler av sektoren tar i bruk dette legitimeringsgrunnlaget. «Kultur for kulturens skyld» erstattes av «kultur for bærekraftens skyld». Det synes å være få kritiske stemmer mot denne utviklingen.
Utforskingen av forholdet mellom kultursektoren, kulturpolitikken og bærekraft er en del av en intern satsning for forskergruppa. Se mer om satsningen her.
Norsk rapport kan lastes ned her.
Engelsk rapport kan lastes ned her.
