Band performs on stage, rock music concert in a nightclub. Authentic shooting with high iso in challenging lighting conditions. A little bit grain and blurred motion effects.

Kulturindeksen 2024: Stabilt kulturliv i Norge, til tross for anstrengt kommuneøkonomi

oktober 14, 2025 Kulturliv og kulturpolitikk

Oslo og Røros topper årets kulturindeks, mens Tokke, Vågan, Harstad og Notodden kommer inn på topp 20, i en utgave der den største overraskelsen er at det er få overraskelser.

I starten av oktober slapp Telemarksforsking kulturindeksen 2024. Den årlige oversikten har siden 2011 gitt et detaljert bilde av norske folks kulturtilbud og -aktivitet i kommunene.

Haugesund kommune skriver det slik:

«Et sikkert høsttegn er at Kulturindeksen publiseres.»

Norsk kulturindeks er først og fremst et viktig og nyttig verktøy som gir kommuner oversikt over kulturtilbud og -bruk, og de detaljerte analysene brukes som kunnskapsgrunnlag til for eksempel kulturplaner og til oppfølging av kommunens arbeid på kulturområdet.

Samtidig med den årlige oppdateringen summeres dataene til en rangering av norske kulturkommuner – og det er denne rangeringen som stort sett får størst oppmerksomhet.

Nye data, men stabil rangering

Årets indeks er styrket med nye data, forklarer seniorforsker Bård Kleppe. Flere kor er inkludert i frivillighetskategorien. Samtidig er ungdomsorkestre og omsetningen i frivillige organisasjoner inkludert.

– Endringene er likevel så små at kommunenes plassering i kulturindeksen er stabil. Det kan være kjedelig for leseren, men ikke for oss som jobber med statistikk. Det er ofte et tegn på at tallene er gode, forteller Bård Kleppe.

Dermed kan man argumentere for at den største nyheten i år, er at det er få nyheter: Kulturlivet i Norge holder seg stabilt, og det er få endringer fra i fjor. Dette på tross av en anstrengt kommuneøkonomi flere steder.

Får mye omtale i lokalpresse

Indeksen får ofte bred dekning i både bransje- og lokalpresse – spesielt i kommunene som gjør det bra på rangeringen, og flere kommuner har i år uttalt seg om sin plassering:

– Enten man går på konsert, låner ei bok, går på et arrangement eller er frivillig. Dette er summen av alt hva folk gjør, en heder som omhandler hele rørossamfunnet, sier kultursjef Morten Tøndel i Røros kommune (2. plass) til Fjell-Lom.

– Dette er fortenesta til veldig mange, som har jobba veldig godt i fleire ulike delar av kulturlivet i byen, seier Kultursjef Olav Brostrup Müller i Lillehammer (4. plass) til Gudbrandsdølen Dagningen.

At kulturindeksen ikke bare inspirerer, men også ligger bak faktisk politikk, illustreres godt av direktør for kultur, idrett og frivillighet i Haugesund, Simon Næsses sitater i en pressemelding om kulturindeksen.

– Det er inspirerende å ligge så høyt nasjonalt. Nå må vi bruke dette som drivkraft for å gi flere muligheter til å delta – særlig for barn og unge. Vi bør i større grad måle suksess etter hvor mange som får være med og skape, ikke bare være publikum. Et levende kulturliv trenger aktive innbyggere, sier han i Haugesund kommunes (15. plass, og har klatret mye de siste årene) pressemelding.

Oslo i toppen totalt. Lesja best på frivillighet

Kommunene i indeksen rangeres i ti kategorier, og det er altså summen av disse ti som utgjør den samlede rangeringen.

Oslo er ofte å se i toppen, og er det også i år – mye på grunn av sin satsing på museum og bibliotek. Men innad i kategoriene viser det seg ofte langt mindre kommuner som hevder seg mot de større. For eksempel lander Eidfjord, en kommune i Hardanger med drøye 1000 innbyggere, på topp i kategorien barn og unge, mens Lesjas 2000 innbyggere øverst i Gudbrandsdalen, skårer høyest innen frivillighet.

Rangeringen ligger åpent for alle på kulturindeks.no. Her finner man blant annet et interaktivt kart som viser rangeringene mellom kommunene i hele landet, og innad i hver fylkeskommune.

Slik kan man for eksempel se at det er Notodden som troner øverst i Telemark – noe kommunen har hatt for vane å gjøre de siste årene, sammen med Tokke, som også har klatret inn på topp 20 nasjonalt i årets indeks.

Gir oversikt i tråd med forventningene i den nye kulturloven

Telemarksforskings mål er å skape et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig med tilgjengelige kilder, slik at kommunene kan få den oversikten de trenger for å fatte gode kulturpolitiske beslutninger, forklarer Kleppe.

– Dette er helt i tråd med de nye forventningene til kommunens arbeid på dette området slik det beskrives i den nye kulturloven. I en tid der kommunene må prioritere hardt økonomisk, er det særlig viktig å kunne undersøke virkningene av de kuttene og den politikken som vedtas, avslutter han.