Bilde som viser ungdomskorKulturfrivillighetens lokaler er kartlagt
september 23, 2024Kulturfrivilligheten bruker i størst grad samfunnshus/grendehus, kirker og skoler. Det viser en ny rapport fra Telemarksforsking som ble lagt fram på Kulturarenakonferansen 10. september.
– Rapporten og kartleggingen den er basert på, sprang ut fra et behov for å få en oversikt over hvilke lokaler som brukes av kulturfrivilligheten, og i hvilken grad de er egnet for bruken, forteller prosjektleder Kristine Persdatter Miland. Analysen baserer seg på kartlegging av 771 hus, med tilhørende 1048 rom og de 1442 brukerne fra 63 kommuner.
Stor variasjon i egnethet og vedlikehold
Tidligere forskning og erfaringer fra de som arbeider tett på kulturfrivilligheten, har pekt på at det er stor variasjon i hvorvidt lokalene som brukes av kulturfrivilligheten er egnet for det kulturuttrykket det brukes til. Vi finner at kulturfrivilligheten i størst grad bruker samfunnshus/grendehus, kirker og skoler. Husene er ofte relativt gamle, bygd på slutten av 1950-tallet, og har da antakeligvis et visst vedlikeholdsetterslep.
Bruken og størrelsen på lokalene
Av rommene som blir brukt, ser vi at de helst fylles av mindre grupper, dvs. under 40 deltagere. Omtrent halvparten av rommene har registrert lagringsmulighet. Lagermuligheter er spesielt viktig for de som utøver kultur som krever f.eks. store instrumenter eller kulisser som kan være vanskelig å forflytte.
– Også størrelsen på et rom er viktig for kulturutøvelse, forteller Miland, og fortsetter: – Ved å bruke Norsk musikkråds formel for å oppfylle standarden for ulike typer musikk med tanke på lydforhold, fant vi at 40 % av korpsene øver i lokaler som er alt for små. Også korene har i varierende grad passe store lokaler for sin utøvelse.
Grad av universell utforming
Rommene kulturfrivilligheten bruker er i varierende grad universelt utformet.
– Dette er derfor et tema som bør undersøkes nærmere, sier Miland og viser til at dette vil bli utforsket nærmere i et nylig oppstartet prosjekt ved Telemarksforsking.
Ut over dette fant man i prosjektet at korpsene stort sett øvde på skoler, mens korene øvde mest i både kirker og andre lokaler. De fleste øver en gang i uken eller mindre, men omtrent 10 % av korene og korpsene øver mer enn dette.
Økt bevissthet om kulturfrivillighetens lokaler
Kartleggingen har pekt på en del bekymringsverdige forhold. Likevel ser vi at brukerne selv er godt fornøyde med både tilgangen på lokaler, lydforholdene, ventilasjon/varme, lysforhold og lagerforhold – kort sagt alle faktorene som de ble bedt om å oppgi sitt nivå av tilfredshet på.
– Dette bildet ble mer nyansert da vi snakket med ulike personer som hadde utført noen av kartleggingene, forteller Miland. Disse pekte på at det generelt var begrenset kunnskap om hva som er egnede forhold for ulik kulturutøvelse, og at det generelle inntrykket var at frivilligheten stort sett var fornøyd så lengde de hadde tilgang på et lokale.
Kartleggingen har bidratt til å øke kunnskapen om situasjonen i lokaler som brukes av kulturfrivilligheten, og databasen vil bare vokse, og gi et enda tydeligere bilde, jo flere kommuner som kartlegges. – Likevel er det noen utbedringsmuligheter for kartleggingen vi har pekt på i denne rapporten, avslutter Miland.
Og til sist er det viktig å minne om det som ikke blir kartlagt – hvem er det som ikke bruker kulturlokalene og hvem er det som ikke får bruke kulturlokalene?
Les hele rapporten her.
Du kan lese mer om Kulturalliansens kartlegging her.
