Kultur + skole = sant
september 23, 2019Telemarksforsking har i samarbeid med NTNU skrevet kunnskapsgrunnlag om kulturskolen i Norge.
Kunnskapsgrunnlaget er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og skal brukes i regjeringens arbeid med Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur. Kunnskapsgrunnlaget bygger på et omfattende kvantitativt og kvalitativt empirisk grunnlag og er skrevet av Ola K. Berge og Mari Torvik Heian fra Telemarksforsking i samarbeid med Elin Angelo og Anne Berit Emstad ved NTNU.
Tre av hovedkonklusjonene i kunnskapsgrunnlaget er:
Kulturskolen er ikke for alle
Til tross for visjonen om en kulturskole for alle går bare en liten andel (13 %) av norske barn og unge på kulturskolen. Kulturskolen er dessuten preget av kjønnsulikhet. De fleste kulturskoleelever er jenter. Den typiske kulturskoleelev beskrives som et barn eller ungdom fra en ressurssterk familie med høyt utdannede og kulturinteresserte foreldre og ungdommer med høyt utdannede foreldre er overrepresentert. For å få mer kunnskap om betydningen av sammenhenger mellom familieøkonomi og kulturbruk, trengs mer forskning.
Kulturskolene er svært ulike, men har ofte felles utfordringer.
Kulturskolenes lokale egenart verdsettes høyt. Samtidig er aktørene i feltet samstemte i sine beskrivelser av utfordringer og muligheter. Dette henger dels sammen med at barn og unges oppvekst i det store og hele preges av de samme sosiale strukturene og kulturelle strømningene, relativt uavhengig av geografi. De felles utfordringene og mulighetene kan også ses i sammenheng med strukturer i kulturarbeidslivet generelt, og mer spesielt i hvordan arbeidsmarkedet for kulturskolelærere fungerer. I tillegg har arbeidet som Norsk kulturskoleråd, i fravær av en tydelig statlig aktør, vært sentral i utviklingen av norske kulturskoler landet over.
Kulturskolen mangler politisk styring
Å finne balansen mellom styring og autonomi, som i praksis innebærer at det lokale handlingsrommet bør være stort nok til at kulturskolene skal kunne tilpasse seg sine omgivelser, er en forutsetning for kulturskolenes levedyktighet. Potensialet i å ta grep om det uutnyttede rommet for styring av kulturskolen er stort. En politikk for feltet, som ikke er utarbeidet av Kulturskolerådet, men av Stortinget, vil kunne gi kulturskolens mandat og arbeid større legitimitet. Prinsipielt sett, og uten å ta stilling til Kulturskolerådets faglige kompetanse, praksis eller relevans, vil det være mer ryddig å plassere det statlige ansvaret for kulturskolen på departements- og direktoratnivå.
Last ned kunnskapsgrunnlaget på Utdanningsdirektoratets nettsider.
