Kultur og bærekraft

september 22, 2021

Det er store kunnskapshull knyttet til temaet kultur og bærekraft. Det viser en gjennomgang gjort av Telemarksforsking.

Telemarksforsking har gjort en litteraturgjennomgang og kartlegging av praksis innenfor feltet kultur og bærekraft på oppdrag fra Kulturtanken. Oppdraget har hatt et nordisk perspektiv og viser at det mangler kunnskap om hvordan kulturinstitusjoner kan handle i henhold til FNs bærekraftmål.

Manglende kunnskap om bærekraftig kulturproduksjon

Litteraturgjennomgangen viser at det er skrevet mye om hvordan kulturelt innhold kan informere om bærekraftig utvikling, og oppfordre til adferdsendring. Samtidig er det et stort behov for kunnskap om hvordan tanker om bærekraft kan bringes inn i selve kulturproduksjonen rettet mot barn og unge. Hvordan kan man turnere med kulturtilbud for barn og unge på en bærekraftig måte? Eller, hvordan kan man utvikle kulturtilbud for barn og unge på en bærekraftig måte? Finnes det kulturtilbud som både har lavt klimaavtrykk, som også på andre måter bidrar til bærekraftig utvikling, for eksempel ved å redusere sosial ulikhet? Litteraturgjennomgangen sier lite om oversettelsen av bærekraft til de sammenhengene der kunst og kultur skal produseres.

Samtidig vet vi at det finnes mye litteratur som omhandler økonomisk og sosial bærekraft når det gjelder kultur generelt, og kultur for barn og unge spesielt, uten at disse begrepene brukes eksplisitt. For eksempel har bærekraftige arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere i lang tid vært et tema i både kulturpolitikken og i -forskningen, uten at ordet bærekraft har blitt brukt. På samme måte vil områder som i dag kan falle inn under paraplyen sosial bærekraft ha blitt bedre beskrevet under begreper som inkludering, fellesskap, dannelse (bildung) og demokratisering.

Kultur for bærekraft – og virkningen av «grønne ordninger»

Eksempler fra praksisfeltet understreket at dette er et nytt felt for mange av de sentrale kulturaktørene. Fortsatt finnes det lite litteratur om hvordan institusjoner og aktører kan rigge seg og samarbeide på nye måter for å oppnå bærekraftsmålene. Det er med andre ord behov for mer kunnskap om hvordan en skal skape kultur for bærekraft. Samtidig viser rapporten at flere store statlige kulturinstitusjoner bruker FNs bærekraftsmål til å posisjonere og legitimere egen virksomhet. Andre kulturaktører fokuserer på å løfte fram kultur som tilrettelegger for bærekraftig utvikling. Gjennomgangen viste også at det etter hvert er etablert strategier og ordninger for «grønn kulturproduksjon». Likevel mangler det overordnet og systematisert kunnskap om hva slags erfaringer kulturinstitusjoner har av disse ordningene og hva slags virkning de har hatt på kulturinstitusjoner så langt.

Rappporten er skrevet av Kristine P. Miland, Anne-Sofie Hjemdahl, Nanna Løkka og Marianne Singsaas, og kan leses her.