Direktørene ved FOKUS instituttene, f.v. NORSUS, Nordlandsforskning, Møreforskning, Vestlandsforskning og Telemarksforsking. Foto: Vestlandsforskning

Grønt skifte og forskingspolitikk i fokus for instituttsamling

oktober 23, 2023

Rammene for å drive forskning i regionene er i ferd med å bli snevret inn i en tid da det burde være omvendt. Da lederne for de fem samfunnsvitenskaplige, regionale instituttene kom sammen i Sogndal 18.-19. oktober, stod derfor forskingspolitikk og instituttene sin rolle i det grønne skiftet i fokus.

Instituttene i regionene har ett felles opphav i årene 1973 til 1988 og ble opprettet for at kompetansen skulle nå lengre ut i landet enn til byer, universitet og distriktshøgskoler. Gjennom samarbeid med bedrifter i regionalt næringsliv skulle instituttene sikre påfyll av ny kunnskap der verdiskapingen fant stad.

Det som for noen tiår siden var 13 slike institutt, er i dag en familie på fem: Møreforsking, Telemarksforsking, Norsus (Norsk institutt for bærekraftsforskning), Nordlandsforsking og Vestlandsforsking. Ledelsen ved disse like, men unike instituttene samarbeider gjennom foreningen Fokus, blant annet i form av årlige samlinger der direktører og mellomledere kommer sammen for å ta opp felles utfordringer og tema. I tillegg bidrar Forskingsrådet og flere departement på samlingene.

Viktige midler truet

Årets samling i Sogndal startet med noe av det mest presserende: at regjeringa i statsbudsjettet for 2024 legger opp til å avvikle ordningen med regionale forskingsfond. Disse fondene har siden 2010 vært en viktig kilde til finansiering av samarbeid med bedrifter og kommuner i instituttene sine hjemmeregioner. Midlene i de elleve fondene kommer fra Kunnskapsdepartementet og har vært utdelt av fylkeskommunene.

Går regjeringa sitt forslag gjennom, vil fondene falle vekk uten å bli erstattet av lignende midler, de regionale instituttene òg vil merke godt. Direktørene har sendt utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget en kritisk uttale, gjengitt som debattinnlegg i Khrono 19. oktober.

– Det er rive vekk eit trinn i trappa med verkemiddel for regionale forskingssamarbeid. Då må vi finne andre måtar å samarbeide på, sier Anne Karin Hamre, direktør ved Vestlandsforsking.

 

Felles fokus på grønt skifte

Til sammen dekker de regionale instituttene et bredt felt av forskingsområder, men på ett område har alle forskingsaktivitet: hvordan skal vi få til ett grønt skifte på en bærekraftig måte.

– Utfordringene vi har på kloden, handler jo i bunn og grunn om vekst, sa Ailin Aastvedt ved Telemarksforsking.

Selv om regionene instituttene hører til i er ulike, er klima- og naturkrisen og behovet for omstilling gjennomgående. Fra den spissede livsløps- og bærekraftkompetansen til Norsus, via Møreforsking sin biologikompetanse og Telemarksforsking sin jordnære profil, med prosjekt om mellom anna bærekraft i distriktskommunene, finnes det mange rom for å utvide samarbeidet. Nordlandsforsking og Vestlandsforsking har alt et tett samarbeid på feltet klimatilpassing gjennom forskingssenteret Noradapt, som omfatter åtte fagmiljø.

 

Sliter med å trekke med næringslivet

Det ligger òg en felles utfordring i det Bård Sandal fra Vestland fylkeskommune sa da han presenterte Grønn region Vestland, ett prosjekt der fylkeskommunen samarbeider med Innovasjon Norge: «Vi har verdensledende næringsliv, men sliter stort med å få bedriftene til å investere i forsking og ny kunnskap».

Anne Merete Halpern fra Kommunal- og distriktsdepartementet presenterte den ferske rapporten Regionale utviklingstrekk 2023. Rapporten viser at forskings- og utviklingsaktivitet (FoU) er konsentrert til de største byene, og at næringslivet i Vestland fylke benytter langt mindre midler til FoU enn t.d. fylkene Trøndelag og Vestfold og Telemark.

 

Sentrale aktører invitert inn

Mange sentrale aktører i forskingsinstituttene sin verden var med på samlinga, som Forskingsrådet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Vestland fylkeskommune.

Statssekretær Oddmund Hoel fra Kunnskapsdepartementet diskuterte arbeidet med den nye stortingsmeldinga om forskingssystemet med lederne, og fagdirektør Gørill Kristiansen fra samme departement var med for å tenke høyt om forskingssystemet i departementene og utfordringer med samarbeid om forskingspolitikk og virkemiddel på tvers av departementene. Statssekretæren hadde merket seg denne tilbakemeldingen fra Fokus-instituttene i høringen til arbeidet med stortingsmeldingen:

Sektorprinsippet står sterkt i norsk forvaltning, og det er en risiko for at forskingsrettede virkemiddel blir nedprioriterte når statsfinansene blir strammere og prioriteringene mellom ulike formål blir tøffere framover. Det er behov for gode arenaer både politisk og administrativt mellom departementene for å styrke samordningen av forskingsprioriteringer og å øke kunnskapen om Forskingsrådet sin rolle.

 

Å lede andre parallelt med å forske

Instituttsektoren er konkurranseutsett. Det er hard kamp om forskingsmidler. Samtidig med gjennomføring av prosjekt, må forskerne hele tiden jobbe med prosjektutvikling og nye søknader. Dette stiller store krav til motivasjon, fleksibilitet, nettverk og hardt arbeid. Mellomlederne har òg en krevende rolle, ved at de både driver forsking selv, og at de skal følge opp og legge til rette for at forskerne lykkes, utvikler kompetansen sin og trives i jobbene sine. En del av samlingen var lagt opp med en bolk om ledelse for mellomlederne, ved organisasjonspsykolog Claus Harald Jebsen.

Forskingsleder for klima og miljø ved Vestlandsforsking, Halvor Dannevig, satte pris på å få møte andre som har lignende oppgaver som han selv og de tre andre mellomlederne ved instituttet.

– Å treffe andre med en tilsvarende stilling gir mulighet til å lære av hverandre. Det var interessant å få utveksle erfaringer om de utfordrende sidene ved rollen vår, og vi fikk med oss relevante og gode råd på veien.