Bildet er hentet fra Unsplash.com/Chris Montgomery

Hvordan har covid-19 pandemien påvirket samfunnet?

juli 5, 2021

Telemarksforsking har kartlagt ulike måter covid-19 har påvirket oss på, alt fra kultursektoren og festivaler til utflytting fra Oslo og digitale møter.

Kultursektoren i de nordiske landene

En av de hardest rammede sektorene i de nordiske landene, er kultursektoren. For store grupper er inntekten mer enn halvert, og mange kulturarbeidere opplever stor og økt usikkerhet om den fremtidige arbeids- og inntektssituasjonen. De mange, omfattende tiltakene har vært nødvendige og relativt treffsikre, men det har vært en utfordring at tiltakene ikke har vært godt nok tilpasset de forutsetningene som kultursektoren jobber etter, både når det gjelder arbeidsforhold og inntekter. Det er grunn til å anta at kulturproduksjon vil innebære nye kombinasjoner av analog og digital formidling.

Rapporten «Covid-19-pandemiens effekter på kultursektoren i de nordiske landene» kan lastes ned her.

 

Konsekvensene av covid-19 for kunstnere

Kulturforskere ved Telemarksforsking jobber for tiden med en kommende bok om norske kunstneres karriereveier fra 1999-2019. I 1999 ble det intervjuet 23 kunststudenter innen musikk, teater og billedkunst.  Studentene, som gikk på Teaterhøgskolen, Musikkhøgskolen og ved Kunstakademiet i Oslo, fortalte hvorfor de hadde startet på en kunstnerkarriere, og hvilke tanker og drømmer de hadde om framtiden. I 2019 blei de samme personene kontaktet på nytt for å undersøke hvordan det hadde gått. På bakgrunn av covid-19 har de fleste av disse svart på en undersøkelse om virkningene av pandemien på karrieren og arbeidssituasjonen. Dette danner grunnlag for et av kapitlene i boka.

 

Kulturell skolesekk og kulturskolen i endring?

Det er godt kjent at pandemien også har påvirket skolehverdagen i stor grad. Dette har også gått utover det ordinære, fysiske tilbudet i Den kulturelle skolesekken, og tilbudet har flere steder blitt digitalisert. På kort tid har digitale produksjoner gått fra å være plan B til selvstendige verk. Det er utfordringer ved dette, både knyttet til teknologisk kompetanse og at kunst via skjerm ikke kan erstatte det fysiske fullt ut. En av fordelene er å møte unge på deres hovedarena for kommunikasjon.

Rapporten «Plan B? Digitale formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken (DKS) under Covid-19» finner du her.

 

Også kulturskolen har blitt digitalisert, og både elever og foresatte svarer i stor grad at de ønsker seg tilbake til fysisk undervisning. Det er likevel slik at digital undervisning har åpnet for muligheter man før ikke hadde, og de fleste rektorene som er spurt er åpne for å benytte digitale verktøy også etter korona.

Rapporten «Ikke noe TikTok, digital didaktikk, takk» kan lastes ned her.

 

Digitale festivaler

De delene av kultursektoren som ble hardest rammet, er naturlig nok deler hvor fysisk deltagelse fra publikum er viktig. Flere har forsøkt å digitalisere opplevelsene, eller deler av opplevelsene, som de fire festivalene Amandusfestivalen, Digitale festspel 2020, Peer Gynt-stemnet og Litteraturdagane i Vinje. Langt færre deltar på digitale festivaler, og de som deltar ser på ordningen som et alternativ i en spesiell tid heller enn et substitutt. Festivalene synes å miste en dimensjon, ved at festivalen i seg selv som arrangement er viktig, og flere av informantene sammenligner den digitale opplevelsen med en TV-sending.

Rapporten «Festivalproduksjon og -opplevelse under Covid-19-pandemien» kan du lese her.

 

Digitale møter

Mange har også opplevd at møter har blitt digitale, og i den nye kommuneloven, åpnes det for at møter kan avholdes som fjernmøter. Bruken av dette har vært stor i folkevalgte organer i mange kommuner og fylkeskommuner, og størst har den vært i de største og mest sentrale kommunene. Tross noen tekniske oppstartsproblemer, har erfaringene stort sett vært positive. På tross av dette, blir det sett på som lite aktuelt å videreføre dette som en standard, men heller benytte det i mindre fora og eksterne møter. Dette kan ha sammenheng med at digitale møter er mindre egnet for politisk behandling av komplekse saker og mye dialog. I tillegg tyder undersøkelsen på at flere saker i større grad er avklart i forkant av digitale møter, noe som kan være et demokratisk problem, da den politiske debatten flyttes ut av det offentlig rom.

Rapporten «Digitale møter i folkevalgte organer» kan leses her.

 

Fylkeskommunenes bruk av partnerskap i håndtering av covid-19

Da Norge «stengte ned» våren 2020 tok de fleste fylkeskommuner, i en eller annen variant, i bruk partnerskap og samarbeidsstrukturer for å få oversikt over situasjonen, og for å håndtere de regionale konsekvensene av koronapandemien. Videre er fylkeskommunene i gang med implementeringen av FNs bærekraftmål i eget planverk og i egen virksomhet, samtidig som partnerskap som metode og koordineringsmekanisme antas å være en forutsetning for å lykkes med å nå bærekraftsmålene. Telemarksforsking har sett på hvilke erfaringer fylkeskommunene har med å bruke partnerskap for å håndtere koronakonsekvenser, og hvorvidt erfaringene gir læringspunkter inn i det videre arbeidet med partnerskapsbasert regional utvikling og oppfølging av FNS bærekraftsmål.

Notatet «1 + 1 = 3? Regionale partnerskap i møte med store samfunnsutfordringer» kan lastes ned her.

 

Osloflukt

Også flyttemønstrene har endret seg under korona. Erfaringer fra tidligere kriser, som finanskrisen i 2008, gjorde at forventningene var mindre flytting mellom kommuner, men tall fra 4. kvartal 2020 viser det motsatte. Oslo hadde rekordhøy innflytting, men økningen i antall som flyttet ut var langt sterkere. Andre store byer, som Bergen, Trondheim og Stavanger opplevde også økt antall utflyttinger, men økningen i innflytting var like stor i disse byene.

 

Trenden har holdt seg, og Oslo fikk rekordhøy innenlands utflytting også i 1. kvartal 2021. Det kan virke som om flukten fra Oslo har forsterket seg. Det er ikke sikkert at den rekordhøye utflyttingen fra Oslo skyldes permanente endringer i folks bostedspreferanser. Næringslivet i Oslo har også hatt større nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet enn resten av landet. Økt utflytting kan derfor skyldes at et stort antall har mistet jobben. I så fall vil vi kanskje se at innflyttingen til Oslo tar seg opp når og hvis det åpnes opp for normal aktivitet. Det er fremdeles systematisk flytting fra mindre sentrale strøk til mer sentrale strøk. Det er bare flyttetallene for Oslo som bryter mot dette mønsteret.

 

For detaljer, grafer og interaktive kart som viser mer om beregningene, les hele artikkelen som viser at Telemarksforsknings befolkningsprognoser er mer treffsikre enn SSBs på våre nettsider for regionale analyse for 4. kvartal 2020, og oppfølgingsartikkel om 1. kvartal 2021.

 

Framstilling av ukrainske arbeidsimmigranter i ukrainske aviser

Telemarksforsking har ikke bare sett på nasjonale og nordiske konsekvenser av covid-19. Innen kort tid publiseres en artikkel i tidsskriftet East European Politics and Societies. Artikkelen tar for seg hvordan ukrainske arbeidsmigranter ble fremstilt i ukrainske aviser i pandemiens første uker. Forsker Alexander Tymzcuk ser på hvordan grensekontroll blir et virkemiddel for bekjempelse av pandemien i den globaliserte verden vi lever i, med det ‘trygge’ innenfor, separert fra det ‘farlige’ utenfor.

Sammendrag av artikkelen kan leses her: https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/08883254211018770