Gode erfaringer med indirekte valg i kommunesammenslåinger
juni 9, 2022Noen kommuner brukte indirekte valg i forbindelse med kommunesammenslåingen. Fordeler med ordningen er kontinuitet og forutsigbarhet i prosessen og at små kommuner føler seg godt ivaretatt.
De fleste sammenslåingene i kommunereformen trådte i kraft 1. januar 2020, dvs. etter det ordinære kommunestyrevalget høsten 2019. Noen sammenslåinger trådte imidlertid i kraft på et tidligere tidspunkt, og i de fleste av disse sammenslåingene ble det brukt indirekte valg. Indirekte valg innebærer at kommunestyremedlemmene i de nye kommunene ble valgt fra de gamle kommunestyrene. Modellen med indirekte valg er i liten grad adressert i tidligere utredninger. Telemarksforsking har på oppdrag fra daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sett nærmere på erfaringer og effekter med kommunesammenslåing med indirekte valgte kommunestyrer.
Indirekte valg sikrer kontinuitet og forutsigbarhet
Et viktig formål med utredningen har vært å se nærmere på hvordan denne modellen fungerte i de aktuelle sammenslåingene, og hvilke effekter den har gitt i etableringen av de nye kommunene.
Hovedkonklusjonen fra vår utredning er at erfaringene med indirekte valg er gode. De viktigste fordelene er at det sikrer kontinuitet og forutsigbarhet i sammenslåingsprosessen. Mye tyder på at legitimiteten til forhandlingsdokumentet blir sterkere ved indirekte valg, og at politikernes forpliktelse til å følge opp prioriteringer og avtaler som ble lagt til grunn for sammenslåingen, blir styrket. At politikere som er med å planlegge den nye kommunen også har ansvar for oppstarten, kan gi økt bevissthet om betydningen av prioriteringer foretatt i egen kommune.
Overrepresentasjon gir små kommuner økt trygghet
Etter de indirekte valgene har de minste kommunene hatt betydelig grad av overrepresentasjon i forhold til innbyggertallet. Det har vært et bevisst valg for å sikre god geografisk og partipolitisk representasjon fra de gamle kommunene, og har vært en måte for de største kommunene å signalisere raushet og likeverdighet. Dette ser ut til å ha gitt økt trygget for at de minste kommunenes interesser blir ivaretatt i overgangen til, og oppstarten av, den nye kommunen.
Fordelene større enn de demokratiske ulempene
Det viktigste argumentet for å gjennomføre ekstraordinært valg i stedet for indirekte valg, er knyttet til demokratiske hensyn. Direkte valg innebærer at innbyggerne umiddelbart får komme på banen for å si sin mening om hvem som skal styre kommunen. Direkte valg kan slik sett gi større demokratisk legitimitet og i større grad bidra til å tydeliggjøre overgangen til en ny kommune. Erfaringene fra denne utredningen tyder likevel på at fordelene med indirekte valg for sammenslåingsprosessen er større enn de demokratiske ulempene. Selv om det åpenbart er demokratiske styrker ved et ekstraordinært valg, så tilsier de samlede erfaringene fra våre case at de som gikk for indirekte valg, har vært flinke til å sikre mindretallet (geografisk og politisk) god representasjon i en overgangs- og oppstartsfase. At et flertall ivaretar et mindretall på en god måte, er også en demokratisk verdi.
Fra Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg vært prosjektleder. Utredningen sammenstiller erfaringer fra Sandefjord, Larvik og Indre Fosen, samt Trøndelag fylkeskommune, som alle valgte kommunestyre/fylkesting med indirekte valg i forbindelse med sammenslåing. I tillegg er det gjort undersøkelser i Færder kommune, som valgte kommunestyret i et ekstraordinært kommunestyrevalg.
Rapporten kan leses her.
