Bilde: Orbon Alija, istock

Fylkeskommunene vil, og får det til

juni 25, 2020Evalueringer og utredninger Kommunal- og velferdsforsking

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Telemarksforsking utredet fylkeskommunens erfaringer og utfordringer med regionale partnerskap og samstyring. Formålet med utredningen har vært å bidra til økt forståelse av hva som hemmer og fremmer fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle – i skjæringspunktet mellom kommunalt selvstyre og autonomi på den ene siden og statlige sektorinteresser på den andre.

 

Regional utvikling krever samarbeid

Det er en vanlig oppfatning at både kompleksiteten og endringstakten i samfunnsutviklingen har økt kraftig de siste tiårene. For å nå regionalpolitiske mål i en slik situasjon, er det etter hvert blitt en vedtatt sannhet at fylkeskommunene må lykkes med å mobilisere og samarbeide med andre offentlige, private og frivillige aktører i og rundt egen region. Partnerskap er de senere årene blitt en vanlig måte å ramme inn slike regionale samarbeid på, ofte ut fra en tanke om at slike mer nettverksorienterte samarbeidsformer både gir bedre tilpasset virkemiddelbruk, og større fleksibilitet og utviklingskapasitet sammenliknet med mer tradisjonelle, hierarkiske styringsstrukturer og prosesser.

Pådrivere med høy legitimitet i partnerskap for regional utvikling

Vi konkluderer med at partnerskap i regi av fylkeskommunen er en hensiktsmessig koordineringsmekanisme for å løse regionale utfordringer der tradisjonelle styringsmekanismer kommer til kort. Mer konkret finner vi at tunge og sentrale aktører – både offentlige, private og ideelle virksomheter og organisasjoner – ønsker fylkeskommunen velkommen som regional koordinator og nav i samordningen av regionale interesser og behov. Samarbeidsaktørene gir uttrykk for at rollen er viktig, at fylkeskommunen fyller den på en god måte, og at fylkeskommunen i dag er den eneste aktøren som kan ta denne rollen.

Demokratisk underskudd?

Når partnerskap etableres, slippes andre aktører, i større eller mindre grad, inn i fylkeskommunens beslutningsprosesser på en mer forpliktende måte enn hva som vanligvis har vært tilfelle i mer tradisjonelle, hierarkiske styringsformer. Dette omtales gjerne som partnerskapets demokratiske dilemma i governance-litteraturen. Våre funn tyder på at denne utfordringen ikke skal overdrives. Tvert imot opplever våre informanter at fylkeskommunen oppnår mer med å inngå i forpliktende partnerskap med andre aktører, enn den «mister» i form av tapt suverenitet og autonomi.

Rapporten peker videre på flere konkrete grep for å lykkes med partnerskap, og enkelte grep som kan bidra til å videreutvikle velfungerende partnerskap og styrke fylkeskommunens rolle som koordinator og pådriver i regional utvikling.

Både dette, og hva partnerskapsbasert utviklingsarbeid handler om mer konkret, kan du lese mer om i rapporten. Den finner du her.

Forfattere: Erik Magnussen og Geir Magnussen