Fylkesbytte for Sveio?

oktober 28, 2021 Kommunal og regional utvikling

Telemarksforskning har utredet fordeler og ulemper for Sveio ved et eventuelt fylkesbytte fra Vestland til Rogaland. Samlet sett konkluderer vi med at fordelene ved et fylkesbytte ser ut til å være større enn ulempene.

 

På oppdrag fra Sveio kommune har Telemarksforsking gjennomført en utredning av framtidig fylkestilhørighet. Utredningen har sett på mulige konsekvenser for Sveio når det gjelder de fylkeskommunale ansvarsområdene, inndelingen av statlige tjenester, samarbeider i regionen og forutsetninger for framtidig utvikling. Prosjektleder Bent Aslak Brandtzæg presenterte rapporten på informasjonsmøte i Sveio i forrige uke.

 

Sterkere integrert med Rogaland

Utredningen viser at Sveio i dag har langt sterkere integrering mot Haugalandet og Rogaland enn mot Sunnhordland og Vestland når det gjelder pendling, arbeidsmarkedsintegrasjon og interkommunalt tjenestesamarbeid. Dette inkluderer også bruk av fylkeskommunale og statlige tjenester som videregående skole, sykehus, BUFETAT, distriktspsykiatrisk senter og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og politi. Bare 13 prosent av elever bosatt i Sveio kommune går på videregående skoler i Vestland fylke. Haugesund er det naturlige regionsenteret for Sveio, men innbyggerne i Sveio har i dag ingen påvirkning på utviklingen på Haugalandet gjennom demokratiske valg, selv om de funksjonelt sett er en del av regionen.

 

Fordelene ved fylkesbytte er større enn ulempene

Ved et eventuelt fylkesskifte kan påvirkningen nordover mot Sunnhordland og Vestland bli svekket. Fordelene med et fylkesbytte vil likevel være større så lenge samfunnsutfordringene som er viktigst for Sveio, er tilknyttet utviklingen på Haugalandet og i Rogaland. Samlet sett konkluderer utredningen med at fordelene med et fylkesbytte ser ut til å være større enn ulempene; både angående tilgang til kommunale og statlige tjenester, arbeidet med samfunnsutvikling og mulighetene for å påvirke utviklingen på Haugalandet gjennom representative demokratiske kanaler.

 

Landbrukspolitiske virkemidler er største utfordring

Det som kanskje framstår som den største utfordringen, er at enkelte av de landbrukspolitiske virkemidlene kan bli påvirket. Landbruket er en viktig næring i Sveio, og bøndene er opptatt av at vilkårene for å drive landbruk ikke skal bli svekket. Dette kan også gi negative ringvirkninger.

– På informasjonsmøtet var det flere som uttrykte bekymring for dette, sier prosjektleder Brandtzæg.

I første rekke er det prisene på kjøp og salg av melkekvoter som kan øke som følge av skifte av produksjonsregion fra Vestland til Rogaland. Videre kan det bli økt konkurranse om investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket som følge av et utviklingsorientert landbruksmiljø i Rogaland med mange søkere og litt andre prioriteringer når det gjelder bruken av midlene. I gjeldende jordbruksavtale er det imidlertid slått fast at mange av de soneinndelingene som styrer nivået på tilskuddene ikke skal endres som følge av endringer i kommune- eller fylkesinndelingen. I forbindelse med gjennomføring av kommune- og regionreform har det blitt forsøkt lagt til rette for at de landbrukspolitiske virkemidlene ikke skal være til hinder for sammenslåing og grensejusteringer som ellers framstår som fornuftige for framtidig samfunnsutvikling. Her ønsker bøndene også framtidige garantier om dette.

Landbruk er ett av flere temaer som det vil bli fokusert nærmere på i informasjonsmøter som vil bli arrangert i prosessen fram mot rådgivende folkeavstemming om fylkestilhørighet. Folkeavstemmingen skal holdes 10. januar 2022.

 

Rapporten «Utredning av framtidig fylkestilhørighet for Sveio kommune» kan leses her.