Bildet viser Kristine Hartgen og Carl Martin Eggesbø spiller godt som Ingrid og Gunnar i «Kampen om Narvik». Foto: Eirik Linder Aspelund/Nordisk Film Distribusjon AS Bildet viser skuespiller Kristine Hartgen og Carl Martin Eggesbø som Ingrid og Gunnar i «Kampen om Narvik». Foto: Eirik Linder Aspelund/Nordisk Film Distribusjon AS

Fortsatt få kvinnelige hovedroller i norsk film

mars 4, 2024 Kulturliv og kulturpolitikk

Nesten to tredjedeler av de sentrale rollene i norske filmer og serier bekles av menn og få karakterer spilles av skuespillere med flerkulturell bakgrunn, viser en ny kartlegging om mangfold i norsk film.

– Det er også en overrepresentasjon av historier med handling fra Oslo, forteller prosjektleder Bård Kleppe om prosjektet som Telemarksforsking i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har gjennomført på oppdrag for Norges Filminstitutt (NFI).

Rapporten kartlegger, analyserer og diskuterer mangfold i 100 norske filmer og serier i årene 2012, 2017 og 2022, og har både kvantitative og kvalitative analyser. Rapporten er et ledd i NFIs systematiske arbeid for likestilling og mangfold.

 

Historiene i film og TV må speile det norske samfunnet

– Det betyr noe at livet vårt løftes og vises frem på film og TV, både for hver enkelt av oss, og for samfunnet som helhet. Da må historiene speile alle som bor i Norge, ikke bare deler av majoritetsbefolkningen. Kartleggingen viser hvor viktig det er at vi fortsetter å jobbe for mer likestilling og mangfold, både foran og bak kamera, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery etter at hun mottok rapporten fra NFI.

Det er Kultur- og likestillingsdepartementet som har bestilt og finansiert rapporten. Rapporten viser at det stadig er mange utfordringer knyttet til innholdsmangfold i norsk film.

 

Overvekt av mannlige hovedroller

Kartleggingen viste at i de seks viktigste rollene er nesten to av tre menn. Denne skjevheten finner vi i både seriene og filmene fra 2012, 2017 og 2022. Også karakterer som blir spilt av skuespillere med flerkulturell bakgrunn, er betydelig underrepresentert i forhold til befolkningen i Norge. Kun 4 prosent av de norske karakterene i filmer og serier, altså de som spiller karakterer med en norsk nasjonalitet, har flerkulturell bakgrunn.

 

Manglende seksuelt mangfold

Kartleggingen viser videre minimalt seksuelt mangfold. Kun 4 prosent av karakterene i filmene og seriene var i skeive forhold. Det er noe større seksuelt mangfold i serier enn i filmer, men vi ser en tendens til at mangfoldet har økt noe siden 2012.

Undersøkelsen viser at det er begrenset med sammenlignbare tall om dette i den samlede norske befolkningen. I 2021 gjennomførte imidlertid SSB en surveyundersøkelse der de kom fram til at om lag 7 prosent av befolkningen mellom 18 og 79 år definerte seg som lhbt+ eller skeive.

 

Dominert av Oslo og Østlandsk, bønder, fiskere og akademikere

Geografisk er Oslo sterkt overrepresentert i undersøkelsen. I en av tre filmer foregår handlingen i Oslo, mens i en tredel foregår den andre steder i landet. Den siste tredelen foregår i utlandet eller på fiktive steder. Dessuten dominerer østlandsk dialekt. Hele 70 prosent av de undersøkte karakterene snakker østlandske dialekter. Sammenlignet med befolkingen er østlandsk betydelig overrepresentert i film og serier

Ut over dette er også mangfold i sosioøkonomisk bakgrunn kartlagt. Altså, hvilke deler av samfunnet karakterene representerte. Blant karakterene har 36 prosent akademiske yrker, mens de i virkeligheten utgjør 27 prosent. 29 prosent har høgskoleutdannede yrker, inkludert militære av høyere rang. I denne gruppen finner vi også ulike former for politiarbeid som utgjør 9,5 prosent, samt kulturyrker som managere og influensere. Disse to yrkesgruppene, samt bønder og fiskere, er overrepresentert sammenlignet med hvor mange som jobber i disse yrkene.

 

Forklaringer på manglende mangfold

I rapportens blir det påpekt at strategiene for å redusere risiko ved å basere seg på allerede kjente konsept, kan begrense rommet for originale verk og nyskaping. «Dette har også betydning for hvem som blir castet i sentrale roller, og spillerommet for å skape nye typer film- og seriekarakterer som bryter med klisjeer og stereotyper» (s.74).

Rapporten påpeker videre at dette er noe kulturpolitikken bør ta høyde for i kommende avveininger mellom det å prioritere ulike kulturpolitiske mål, som å nå barn og unge, høy kunstnerisk kvalitet, mangfold, representasjon og en bærekraftig film- og seriebransje. Videre poengteres det at:

«Er det noe eksemplene Skam og Rådebank har vist, så er det at det er et seerpotensial for originalskrevne fortellinger med karakterer som rommer mer kompleksitet, mangfold og dybde» (s. 74).

 

Rapporten fra Telemarksforskning er utarbeidet av Bård Kleppe, Ingeborg Holmene og Line Elise Holmboe. Maren Hagen, Kristine Helliesen og Mari Jørgensen Backer (alle studenter ved USN) har vært vitenskapelige assistenter i kartleggingsarbeidet.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet (75 sider) her.