Forskergrupper
Kommunal og regional utvikling
Vi forsker på hvordan norske kommuner kan fungere og utvikle seg best mulig.
Det innebærer et særlig fokus på å kartlegge, analysere, forstå og videreutvikle kommunenes rolle som samfunnsutvikler, tjenesteprodusent og demokratisk arena.
Telemarksforsking har siden etableringen vært en ledende aktør innen forskning på kommunal og regional utvikling.
Sentralt i vår forskning er spørsmål knyttet til kommunal økonomi, styring og finansiering av kommunesektoren. Etter å ha jobbet tett med norske kommuner i nær 40 år, har vi opparbeidet oss en inngående teoretisk og historisk forståelse av kommunal styring som vi kombinerer med dyp innsikt i praksisfeltet.
Vi har også nasjonal spisskompetanse på å analysere og forstå sammenhenger mellom befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og stedsutvikling. Slike analyser er avgjørende for planlegging, tilrettelegging og utvikling av kommunal virksomhet.
Vår forskning inkluderer dessuten løsninger for å ivareta oppgaver og drive innovasjons- og utviklingsarbeid både internt i organisasjoner og i samarbeid med andre kommuner og aktører.
Våre viktige oppdragsgivere inkluderer kommuner, interkommunale samarbeid, fylkeskommuner, statsforvaltere, KS, direktorater, departementer og Norges forskningsråd.
Vårt miljø har vært representert i flere nasjonale utvalg bl.a. om kommunestruktur, næringsutvikling og kommunal økonomi.
Kulturliv og kulturpolitikk
Forskergruppa for kulturliv og kulturpolitikk ved Telemarksforsking har i mer enn 30 år vært et ledende miljø for kulturpolitiske analyser. Vi jobber tverrfaglig og empirinært, og benytter både kvalitative og kvantitative tilnærminger i forskningen. Forskningen formidles gjennom rapporter, vitenskapelige artikler, bøker og foredrag.
Sosial og økologisk bærekraft
Vi forsker på hva som skal til for at hver enkelt av oss skal få oppleve livskvalitet og gode levekår, og hvordan samfunnet kan omstilles i en bærekraftig retning.
Vårt overordnede tverrfaglige perspektiv på sosiale og økologiske forhold lar oss se de store samfunnsutfordringene i sammenheng: Befolkningsendringer, økende ulikhet, utenforskap i utdanning, arbeid og samfunnsliv, press på kommuneøkonomi og tjenester til befolkningen, kompetansebehov hos profesjonsutøvere, overutnyttelse av naturressurser og klimaendringer.
I bunn ligger bærekraftbegrepet: Skal vi som samfunn løse de utfordringene vi står ovenfor, trenger vi forståelse og kunnskap som er forankret i folks faktiske liv, virke og hverdag. Vi kan bidra med kunnskap som kan besvare spørsmål som: Hvilken betydning har samfunnsstrukturelle og sosiale forhold for oppveksten, helsen og velferden vår? Og hvordan fungerer samspillet vi har med omgivelsene våre og hvordan vi sammen kan skape et grønnere samfunn? Vi ser også på hvordan helse, miljø og dyrevelferd henger tett sammen. Det som påvirker én del, får ofte konsekvenser for de andre. Verdens helseorganisasjon kaller dette «One Health» – en måte å forstå helse på tvers av mennesker, dyr og natur.
Forskningsgruppa har bred kompetanse som omfavner en rekke fagområder, inkludert statsvitenskap, sosiologi, pedagogikk, spesialpedagogikk, barnevern og sosialt arbeid, helsevitenskap, sosialantropologi, samfunnsplanlegging, samfunnsøkonomi og agroøkologi.
Målet for kunnskapen vi produserer er at den skal kunne brukes i praksis, i politikk og i forskning, både for å kunne forebygge, forbedre og forandre.
Sosial og økologisk bærekraft
Vi forsker på hva som skal til for at hver enkelt av oss skal få oppleve livskvalitet og gode levekår, og hvordan samfunnet kan omstilles i en bærekraftig retning.
Vårt overordnede tverrfaglige perspektiv på sosiale og økologiske forhold lar oss se de store samfunnsutfordringene i sammenheng: Befolkningsendringer, økende ulikhet, utenforskap i utdanning, arbeid og samfunnsliv, press på kommuneøkonomi og tjenester til befolkningen, kompetansebehov hos profesjonsutøvere, overutnyttelse av naturressurser og klimaendringer.
I bunn ligger bærekraftbegrepet: Skal vi som samfunn løse de utfordringene vi står ovenfor, trenger vi forståelse og kunnskap som er forankret i folks faktiske liv, virke og hverdag. Vi kan bidra med kunnskap som kan besvare spørsmål som: Hvilken betydning har samfunnsstrukturelle og sosiale forhold for oppveksten, helsen og velferden vår? Og hvordan fungerer samspillet vi har med omgivelsene våre og hvordan vi sammen kan skape et grønnere samfunn? Vi ser også på hvordan helse, miljø og dyrevelferd henger tett sammen. Det som påvirker én del, får ofte konsekvenser for de andre. Verdens helseorganisasjon kaller dette «One Health» – en måte å forstå helse på tvers av mennesker, dyr og natur.
Forskningsgruppa har bred kompetanse som omfavner en rekke fagområder, inkludert statsvitenskap, sosiologi, pedagogikk, spesialpedagogikk, barnevern og sosialt arbeid, helsevitenskap, sosialantropologi, samfunnsplanlegging, samfunnsøkonomi og agroøkologi.
Målet for kunnskapen vi produserer er at den skal kunne brukes i praksis, i politikk og i forskning, både for å kunne forebygge, forbedre og forandre.