
Et partnerskap for nye Buskerud
juni 2, 2023Telemarksforsking har nylig publisert en rapport som evaluerer Partnerskap for næring og kunnskap Buskerud. Formålet var å hente ut erfaringer og læringspunkter som kan nyttiggjøres når det nye fylket skal etablere nye samarbeidsarenaer innen nærings- og kompetanseutvikling.
Viken fylkeskommune opphører, og nye Buskerud fylkeskommune etableres 1. januar 2024. Partnerskap for næring og kunnskap Buskerud består av en rekke organisasjoner i og rundt fylket, som siden 2014 har jobbet med nærings- og kompetanseutvikling.
– Evalueringens hovedkonklusjon er at partnerskapet har et godt grunnlag å stå på når samhandlingsstrukturer skal utvikles videre i det nye fylket, forklarer forfatterne av rapporten Erik Magnussen og Bent Brandtzæg.
Gode erfaringer å bygge videre på
Samarbeidet har bidratt til å forme og bygge en felles forståelse av utfordringsbildet i Buskerud. Gjennom samarbeidet har partnerne blitt bedre kjent med hverandre, og med organisasjonene som er representert. Partnerskapet har gjennomført en rekke konkrete tiltak med forankring i de regionale planene. Det er flere eksempler på at man har koordinert partnernes virkemiddelbruk og prioriteringer på måter som har gitt gode resultater.
Buskerud og senere Viken fylkeskommune har hatt både leder- og sekretariatsrollen for partnerskapet frem til nå, og får jevnt over gode skussmål for både organisering, struktur og arbeidsformer.
Behov for videreutvikling
Magnussen og Brandtzæg påpeker at evalueringen likevel belyser mulige grep for å videreutvikle og revitalisere samhandlingen gjennom partnerskapet.
– Ettersom partnerskapet primært jobber med å iverksette vedtatt politikk, har vi landet på å anbefale administrativ ledelse av partnerskapet. Politisk innflytelse og kontroll med partnerskapets arbeid kan sikres på andre måter enn ved direkte deltakelse i møtene.
Ved en videreføring av partnerskapet bør man avklare forventninger med både eksisterende og mulige nye partnere, og forankre partnerskapsarbeidet. Dette bør så nedfelles i en ny partnerskapsavtale før det også diskuteres hvem som har en rolle å spille, og dermed bør være med i arbeidet.
Handlingsplanen oppleves omfattende. Derfor vil et mer spisset målbilde gjøre at man i neste omgang kan konsentrere iverksettingen og gjøre det enklere å holde oversikt og følge opp de prioriterte innsatsområdene.
Manglende koblinger og samhandling mellom de ulike møtearenaene har gjort at man ikke fullt ut har klart å omsette den brede aktørmobiliseringen til mer målrettet og bedre koordinert iverksetting av tiltak.
– Vi anbefaler derfor hyppigere møte- og kontaktpunkter mellom arenaene, og tror det vil kunne styrke den røde tråden i partnerskapsarbeidet, avslutter de to forskerne.
Les mer om Bent Brandtzægs forskning.
Rapporten kan lastes ned og leses her.