Eldre mennesker med pleie- og omsorgsbehov er taperne etter Samhandlingsreformen

august 18, 2015 Kommunal økonomi og styring

3 år etter at Samhandlingsreformen trådte i kraft, forteller sykepleiere om uintenderte konsekvenser av reformen. Samhandlingsreformen innebærer en gigantisk ansvarsoverføring fra helseforetak til kommuner. Dette har skjedd uten at bemanning, kompetanse og infrastruktur er blitt rustet opp tilsvarende.

På oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund har Telemarksforsking gjennomført en undersøkelse blant kommunalt ansatte sykepleiere om deres erfaringer med Samhandlingsreformen 3 år etter oppstart. I overkant av 2700 sykepleiere har besvart spørreundersøkelsen, og over 60 sykepleiere har delt sine erfaringer gjennom to timer lange fokusgruppeintervjuer/samtaler gjennomført i 5 kommuner spredt over hele landet.

På noen områder er samhandlingen mellom helseforetak og kommuner blitt bedre. Det gjelder for eksempel undervisning og opplæring i forbindelse med overføring av pasienter som krever spesielle medisinske prosedyrer. Felles for alle kommunene er likevel at pasientene kommer raskere tilbake, og de er sykere. En uforutsett konsekvens av Samhandlingsreformen ser derfor ut til å være en forskyvning av innsatsen fra eldre med pleie- og omsorgsbehov til pasienter med mer spesialiserte, medisinske behov. På dette området har derfor Samhandlingsreformen ført til mindre og ikke mer forebygging og rehabilitering slik det var tenkt. Økning i den totale arbeidsmengden uten tilsvarende kapasitetsøkning og kompetanseøkning har resultert i en forskyvning av arbeidsoppgavene mellom sykepleiere og helsefagarbeidere/ufaglærte. Sykepleiere må konsertere sin innsats mot de sykeste, og nedprioriterer dermed mindre prekære, men likevel nødvendige sykepleieroppgaver.

Rapporten kan lastes ned her.

Prosjektleder har vært Heidi Haukelien.