Det er ingen innbyggerflukt fra distriktene – problemet er mangel på innflytting
januar 23, 2025Rapporten «Flyttemotiver til og fra distriktene» gir overraskende innsikt i hva som får folk til å flytte til og fra distriktene.
Et av hovedfunnene i rapporten: Det er ikke tegn til en stor innbyggerflukt fra distriktene. Nedgangen i befolkningstall skyldes i hovedsak at distriktene har utfordringer med å tiltrekke seg nye folk.
– Å få dem som har flyttet ut til å flytte tilbake igjen, vil ikke snu befolkningsnedgangen i distriktene. Det vil bare redusere hastigheten. For å få befolkningsvekst må man ha nye folk inn, sier Telemarksforskings Knut Vareide, som sammen med Rebekka Svartebekk Myhrer har arbeidet med rapporten.
– Men når du står med koffertene dine og er klar til å flytte, viser tallene at det skal mye til for at du flytter til et distrikt du ikke har noen tilknytning til, legger han til.
Vanligste flyttemotiv: Familie og venner
Rapporten er utarbeidet på vegne av Distriktssenteret og ser nærmere på forskjellene i flyttemotiver og tilfredshet mellom innbyggere i distriktene og i sentrale strøk.
Bakgrunnen for rapporten er en spørreundersøkelse som ble gjennomført for Kunnskapsbanken Nord-Norge høsten 2023. Undersøkelsen ble gjennomført på landbasis blant 3400 innbyggere i alderen 15 til 65 år, og den nye rapporten analyserer og oppsummerer funn fra denne.
De to vanligste flyttemotivene både i distriktene og i sentrale strøk er familie og venner og karrieremuligheter. Jobb er en viktig årsak til flytting fra distriktene: Hele 70 prosent av dem som enten vurderer eller skal flytte fra en distriktskommune, oppgir karriere som et flyttemotiv.
Familie og venner er viktig for begge grupper. 69 prosent oppgir dette som årsak i sentrale kommuner mot 60 prosent i distriktskommuner.
Hva kan kommunene gjøre?
Vareide og Myhrer er tydelig på hva som er det viktigste tiltaket kommuner kan gjøre for å legge til rette for nye innflyttere:
– Jobb. Ha arbeidsplasser. Jeg vil egentlig ha det som øverste punkt. Det er viktig for alle mennesker. Det var det før, og det er det nå, sier Vareide.
Samtidig tyder andelen som oppgir familie og venner som flytteårsak på at kommunens egen befolkning er viktige ambassadører for å få folk til å flytte.
Tilbakeflyttere utgjør en stor andel av innbyggere i distriktene. Selv om distriktene har få innflyttere, har de flere tilbakeflyttere enn mer sentrale strøk.
Det kan tolkes som at det kan være verdifullt å fokusere på tiltak rettet mot tidligere innbyggere. Motsatt kan man argumentere for at «disse kommer av seg selv», og at det er viktigere å legge ned en større innsats i å rekruttere nye innflyttere.
Like årsaker mellom by og bygd
Rapporten finner også at flyttemotivene både til distriktene og til sentrale ofte er like, men at tilfredsheten med tilbudene er lavere i distriktskommuner.
Dette er en stor utfordring for distriktskommuner som ønsker tilflytting ettersom de sliter med å konkurrere med byene når trekk trekkplastrene er relativt like.
– De få tingene distriktene scorer bedre på har ikke noen utslag på tallene, for folk i byene er også fornøyd med dem, forklarer Myhrer.
– Et annet funn er at folk er mer fornøyde med hvor de bor, jo større stedet de bor er. Årsaken er at det er mer av ulike tilbud der. Det er vanskelig for distriktene å konkurrere med det: Byene vil alltid ha mer av de tilbudene folk er opptatt av. Det er deprimerende, men det er viktig å være klar over det, legger Vareide til.
Natur er bra, men jobb er viktigst
Ett eksempel er hvordan nærhet til natur og turområder anses som viktig av de fleste, men dukker i mindre grad opp som flyttemotiv. Årsaken er at selv om bygdene kan tilby svært flott natur, er folk i sentrale strøk også veldig fornøyde med naturen der de bor. Derfor er det vanskelig å bruke naturen som trekkplaster alene, slår forskerne fast.
– Det hjelper lite å snakke om hvor fin natur du har, om du ikke har noen jobber å tilby.
Et mindre, men litt overraskende funn, er at nesten ingen av dem som vurdere flytting fra distriktskommuner oppgir «bygdedyret», altså sosial kontroll, som et flyttemotiv. Det tallet er høyere for sentrale kommuner: 7 prosent av dem som vurderer å flytte fra en sentral kommune oppgir dette som motiv.
