Illustrasjonsbilde : iStock

Bygdekvinner kan bærekraftig matkunnskap

juli 1, 2022 Kulturliv og kulturpolitikk

Lokallagene i Norges Bygdekvinnelag er godt rustet for å formidle kunnskap om tradisjonsmat og bærekraftig matkunnskap. Det viser en ny vurdering fra Telemarksforsking.

Undersøkelsen av de lokale bygdekvinnelagenes erfaringer fra å delta i Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap i perioden 2020-2022, er utført på oppdrag fra Norges bygdekvinnelag. Her har Telemarksforsking vurdert I hvilken grad prosjektet Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap har bidratt til å skape varige strukturer for formidling av bærekraftig matkunnskap rettet mot barn og unge i lokallagene til bygdekvinnelagene.

Satsingen har skapt varige strukturer

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til de femti lokallagene som deltok i Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap. Funnene viser at lokallagene er godt rustet for å videreføre aktiviteter knyttet til tradisjonsmat og bærekraftig matkunnskap ovenfor barn og unge, og at den aktivitetsbaserte læringen det er blitt lagt opp til har skapt engasjement, gode opplevelser og vært en suksessfaktor i prosjektene. I lokallagene er det også blitt skapt strukturer for samarbeid med lokale matprodusenter, skoler og andre frivillige organisasjoner. Samtidig viser undersøkelsen at rekken og omfanget av aktiviteter som prosjektet la opp til ble erfart som tids- og arbeidskrevende fra mange lokallagene. Mange la ned opptil 150 timers frivillig arbeid for å få gjennomført aktivitetene.

Foto fra Akkarfjord Bygdekvinnelag i Finnmark. Foto: Silje Dagslott.

 

Bier og sik, honningkake og bålpakke

I lokallagene ble det lagt opp til en rekke ulike former for aktiviteter, både tilberedning av lokal tradisjonsmat og besøk hos lokale matprodusenter. Lokallagene fortalte fra sine Et aktiviteter:

«Vi var på besøk hos lokal birøkter. Der fikk vi en fortelling om hvordan honningen ble til, bienes liv og arbeide med å få til flittige arbeidere og dyktige dronninger. Vi fikk se en delt bikube og smakt på honning rett fra bikuben. Dette var noe som fasinerte barna og de fikk komme helt nær og stille mange spørsmål. Det ble servert honningkake og kjeks med både lynghonning og blomsterhonning».

«Tradisjonsmat fra lokalsamfunnet var tema. Vi snakket om bruken av rotgrønnsaker, og sik og elg. Barna skulle lage sin egen bålpakke. I ventetiden hadde vi laget en quiz med utgangspunkt i tema for dagen».

Du kan lese rapporten Lokale matfat: Vurdering av Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap her