Foto: Harriet M. Olsen, Sør-Troms Museum.

Bygda dansar!

juni 10, 2021 Kulturliv og kulturpolitikk

Folkedansprosjektet Bygda dansar har bidratt til økt positiv aktivitet rundt folkedans, men det har også vært interessekonflikter og utfordringer. Det viser vår evaluering av danseprosjektet som har reist fra fylke til fylke gjennom tjue år.

 

Telemarksforsking har gjort en evaluering av folkedansprosjektet Bygda dansar, som gjennom tjue år er blitt drevet i regi av Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Bygda dansar har vært arrangert som et treårig prosjekt rettet mot ungdom i alderen 15-19 år, med et hovedfokus på formidling og videreføring av norsk folkedans, og omarbeiding og tilrettelegging av folkedans for scene. Evalueringen er bestilt og finansiert av Norsk senter for folkemusikk og folkedans.

 

Økt positiv aktivitet

Resultatene av evalueringen er nå publisert i rapporten Pardans og halling. Evaluering av Bygda dansar. Rapporten foretar en analyse av prosjektets historie, de tolv Bygda dansar-prosjektene som har funnet sted og erfaringene fra prosjektene. Materialet viser at Bygda dansar har bidratt til økt positiv aktivitet rundt folkedans i de elleve fylkene det er blitt arrangert, og at prosjektet har bidratt til å heve mange av de deltakende ungdommenes danseferdigheter opp til et godt scenisk nivå.

 

Bredde og elite, revitalisering og regional utvikling skaper interessekonflikter

Bygda dansars mange og brede målsetninger har imidlertid vært den største utfordringen for prosjektets gjennomføring. Å både skulle drive profesjonalisering, rekruttering og revitalisering av folkedansen samt utvikling og styrking av regionale folkedansmiljøer har tidvis skapt interessekonflikter og ulike forventninger mellom Norsk Senter for folkedans og folkemusikk og de lokale søkerne i fylkene. Evalueringen viser at det er et behov for å fornye prosjektets målformuleringer og organiseringsmodellen, og lanserer to alternative forslag til fremtidig organisering.

Et forslag baserer seg på en videreføring av den tre-årige prosjektmodellen, men med en større grad av lokal medvirkning i utformingen av prosjektets rammer. Det andre alternativet foreslår å avvikle den regionale temporære modellen, men beholde målene om å satse på danseopplæring av ungdom og løfte disse til et høyt nivå.

 

Bygda dansar seg gjennom Norges fylker

Det var Egil Bakka som la grunnlaget for prosjektmodellen: Bygda dansar, gjennom sin søknad til Kulturrådet i 1998. Prosjektet ble da presentert som «Ein prosjektdriven scene for utdanning av tradisjonsdansarar». Tanken var at Bygda dansar skulle besøke samtlige fylker i landet. Modellen ble først prøvd ut i et pilotprosjekt i Sogn og Fjordane i tidsrommet 2001-2004. Siden har det blitt avviklet elleve delprosjekt i ulike fylker, hvorav det siste Bygda dansar-prosjektet i Hordaland fortsatt pågår.

 

Prosjektleder har vært Anne-Sofie Hjemdahl.  Rapporten kan lastes ned her.