Bruk av statlige innovasjonsvirkemidler i små distriktskommuner
mars 13, 2020Små distriktskommuner bruker innovasjonsvirkemidler i mindre grad
Telemarksforskning har på oppdrag fra KMD nettopp gjennomført en kartlegging av små distriktskommuners deltakelse i statlige innovasjonsvirkemidler. Rapporten viser at andelen små distriktskommuner som deltar i slike virkemidler er betydelig lavere sammenlignet med andre kommuner.
Selv om deltakelsen er lavere blant små kommuner, konkluderer utredningen med at behovet for innovasjon og utvikling ikke nødvendigvis er mindre enn i andre kommuner. Dette har bl.a. sammenheng den framtidige økningen i andelen eldre innbyggere og reduksjonen andelen i yrkesaktiv alder, rammer mange av de små distriktskommunene ekstra hardt. Dette fordrer behov for innovasjon og nye løsninger for å kunne løse oppgaver og gi tilfredsstillende tjenester til innbyggerne, spesielt innen helse og omsorg.
Rapporten peker på at små kommuner med små fagmiljøer også i stor grad er avhengig av samarbeid med andre kommuner for å kunne dela i større innovasjons- og utviklingsprosjekter. For å sikre kontinuitet og helhet i innovasjons- og utviklingsarbeidet, synes det å være en fordel om kommunene i størst mulig grad samarbeider i faste samarbeidskonstellasjoner. Dette gir også grunnlag for stabile fagnettverk og forutsigbare samarbeidskonstellasjoner, noe som vil være en fordel med tanke på felles kompetansebygging og langsiktig samarbeid om innovasjon og utvikling.
Videre peker rapporten ser vi at de statlige ordningenes utforming har betydning for små distriktskommuners deltagelse. De deltar i større grad i ordninger som er tilpasset regionale utfordringer og behov, og deltar i mindre grad i ordninger som har til hensikt å utvikle nye nasjonale løsninger som andre kommuner senere kan ta i bruk. Her er det heller ikke unaturlig at det er de største kommunene med de største fagmiljøene som går i front.
Med tanke på utforming av nasjonal virkemiddelpolitikk, slik at den ivaretar små distriktskommuners behov for innovasjon og utvikling, peker utredningen på at det vil være viktig med virkemidler som tar hensyn ulike regionale utfordringer og behov. Samtidig vil det også være behov for virkemidler som sikrer spredning av nasjonale innovasjoner og at disse kan implementeres og tilpasses ulike kommuners forutsetninger og muligheter. Her viser rapporten også at mulighetene for å realisere gevinster kan være forskjellige i store og små kommuner.
Som grunnlag for utforming av framtidig virkemiddelpolitikk anbefaler utredningen bl.a. at det ses nærmere på muligheter for økt regionalisering virkemidlene, tilrettelegging for bedre spredning og implementering av innovasjoner og hvordan man kan legge til rette for samarbeidsløsninger som sikrer langsiktig og systematisk samarbeid om innovasjon og implementering.
