Befolkningsutvikling i Norge 2024, sammenliknet med prognosene
april 10, 2025Ukrainske flyktninger påvirket sentraliseringen av Norge også i fjor, viser en gjennomgang av befolkningstallene for 2024 – samme undersøkelse har også sett på hvor godt prognosene fra Telemarksforsking og SSB traff.
Annenhvert år leverer Telemarksforsking og SSB sine befolkningsframskrivinger: Prognoser for hvordan befolkningen i Norge vil utvikle seg i årene som kommer.
Framskrivingene har samme utgangspunkt, men bruker forskjellige modeller for beregning av flytting. Telemarksforskings modell tar utgangspunkt i sentralitet og forhold knyttet til arbeidsmarkedet for å beregne forventet flytting, mens SSB bruker historiske flyttetall som utgangspunkt.
Telemarksforskings framskrivinger fungerer derfor spesielt godt i mindre distriktskommuner, der både avvik og forskjeller i attraktivitet kan gi større utslag i tallene. SSBs prognoser har tidligere overvurdert veksten i de minst sentrale kommunene.
Nå, når befolkningstallene for 2024 er klare, har seniorforsker ved Telemarksforsking, Knut Vareide blant annet sett nærmere på hvor godt prognosene traff. Gjennomgangen er publisert i en artikkel på regionalanalyse.no.
Gjennomgangen av tallene viser blant annet at:
- Ukrainske flyktninger og deres flyttemønstre fortsetter å motvirke sentralisering
- Telemarksforskings framskrivinger traff igjen bedre enn SSBs
- Befolkningsveksten i Norge var som forventet i 2024
Ukrainske flyktninger påvirket sentraliseringen
I begynnelsen av 2025 var det en større andel ukrainske flyktninger i distriktskommuner enn i sentrale strøk. Ukrainsk innvandring fortsetter dermed å dempe sentraliseringen i Norge. Årsaken er at ukrainerne som kom til Norge i 2024, som i 2022 og 2023, i stor grad ble bosatt i distriktene.
Denne skjevfordelingen av hvor ukrainerne ble bosatt bidro også til at kommuner med høy til- eller frastrømming av ukrainske flyktninger fikk et stort avvik i befolkningsveksten sammenliknet med prognosene fra Telemarksforsking og SSB.
Det er dog ventet at mange av de ukrainske flyktningene vil flytte til mer sentrale strøk — samt at antallet nye flyktninger vil avta –– i årene som kommer. Dermed kan effekten på sentralisering snu, og føre til sterkere sentralisering.
Treffer bedre på flere kommuners befolkningsutvikling
Telemarksforskings framskrivinger traff igjen bedre enn SSBs.
Kommune for kommune traff Telemarksforsking bedre enn SSB i 192 og 199 av norske kommuner, avhengig av scenario (med eller uten hensyn til historiske avvik i flytting). Mot henholdsvis 165 og 158 for SSB.
Telemarksforskning skiller mellom et historisk og et nøytralt scenario ettersom det ofte er mulig for kommunene å si om et avvik vil vedvare eller ikke (for eksempel dersom avviket skyldes en enkelthendelse). De kan dermed velge det scenariet som er bedre tilpasset lokale forhold. De to ulike scenariene har hatt omtrent samme treffsikkerhet hittil.
Telemarksforskings framskriving har et lavere standardavvik
En annen måte å sammenlikne framskrivingene på, er å se på hvor stor forskjellen mellom prognosene og de faktiske tallene er, i prosent. Gjennomsnittet av disse avvikene gir et standardavvik. Jo lavere tall, jo bedre traff prognosene i gjennomsnitt.
Telemarksforskings prognoser for 2024 landet på et standardavvik på 1,25 for nøytralt scenario og 1,26 for historisk, sammenliknet med SSBs standardavvik på 1,68 prosent.
Det er tredje gang Vareide sammenlikner Telemarksforskings framskrivinger med SSBs — han har tidligere gjort det også i 2021 og 2023. Alle tre har endt i Telemarksforskings favør.
Befolkningsvekst som ventet
Totalt sett ble befolkningsveksten nær forventet i 2024.
De nasjonale forutsetningene i framskrivingene — fruktbarhet, innvandring og dødelighet — var stort sett som forventet, med noe høyere fruktbarhet og noe lavere innvandring.
- Les mer på regionalanalyse.no.
