Andelsdyrkere på XXX. Foto: NNN Andelsdyrkere på XXX. Foto: NNN

Andelslandbruk – økologisk spydspiss

juni 13, 2014Evalueringer og utredninger Regional utvikling

Stadig flere forbrukere ønsker lokalprodusert, fersk og ren mat, noe andelslandbruket imøtekommer.

Vi er en del av et globalt matvaresystem, som har løsrevet produsent og forbruker fra hverandre og skapt distanse til maten vi spiser. Dette er et system som mange ønsker seg bort fra og søker alternativer til. Andelslandbruket – eller Community Supported Agriculture – er en modell som skal bringe produsent og forbruker sammen gjennom dialog, involvering og deling av risiko for variasjoner i avlingene. Modellen innebærer etablering av lokale matvaresystemer med direkte omsetning – som oftest av økologisk mat – fra produsent til forbruker, og som i prinsippet opererer uavhengig av det globale markedet.

Andelslandbruk har i mange år vært utbredt i flere land i Europa og USA, men har først de siste årene hatt en sterk vekst i Norge. Hensikten med det gjennomførte prosjektet har vært å beskrive hva som kjennetegner andelslandbruket i Norge og å belyse hvorvidt modellen kan bidra til å nå politiske målsettinger innen blant annet økologisk landbruk, bioøkonomi og et mer bærekraftig landbruk og matforbruk generelt.

Mange av gårdene ligger i nærhet til byer, og andelshaverne er for en stor del bosatt i og nær byer – også andelshaverne tilknyttet de mer landlig beliggende gårdene. Alle gårdene har i større eller mindre grad lagt opp til involvering av andelshaverne i produksjon, høsting og i beslutninger om driften.

Andelshaverne er generelt sett mennesker med høy bevissthet om verdivalg knyttet til helse og miljø, og det å engasjere seg i en andelsgård betraktes av mange å være en måte å omsette egne holdninger og verdier til praktisk handling. Gjennom andelsgården får de tilgang til lokalprodusert, ren, fersk og variert mat, som er produsert med tanke på rettferdighet, miljø og dyrevelferd. Videre legges rammene for et sosialt fellesskap, kunnskapsøking og opplevelser rundt mat og matproduksjon. Samtidig kan andelslandbruket kan gi gårdbruker en forutsigbar inntekt, fordi betalingen for andelene skjer forskuddsvis. Mange påpeker at andelslandbruket har størst potensiale i urbane eller bynære områder, men modellen vil kunne tilpasses typiske norske produksjoner.

Andelslandbruket svarer for en stor del på målsettinger innen landbruk- og matpolitikken, spesielt med tanke på å styrke matsikkerheten, være et alternativ til nedbygging av matjord og å bidra til økt forbruk av økologisk mat. I tillegg kan andelslandbruket vise fram et innovativt og bærekraftig landbruk hvor bioøkonomien er sentral. Fokuset på økologiske prinsipper som mangfold i vekster, redusert matsvinn, lokale kretsløp og lokal omsetning gjør andelslandbruket til en økologisk spydspiss – også innenfor det økologiske landbruket.

Kontaktperson: Christine Hvitsand

Rapporten kan lastes ned her.