Foto: Microsoft stockbilder

Telemarksforsking anbefaler kommunene å bruke startlån

mai 12, 2023 Kommunal økonomi og styring

Politikere, administrasjon og de kommunale tjenestene må bli gjort kjent med startlånsordningen, viser ny rapport fra Telemarksforsking.

– Saksbehandlerne må også ha tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og handlefrihet til å utnytte ordningen fullt ut, sier seniorforsker Trond Erik Lunder. Han har vært prosjektleder for Telemarksforskings kartlegging av kommunenes praksis knyttet til startslånsordningen. Prosjektet var finansiert av Husbanken.

 

Startlån

Startlånet er Husbanken sitt mest sentrale virkemiddel i arbeidet for at flere skal kunne eie egen bolig, men det er kommunene som behandler lånesøknadene og er långiver overfor privatpersoner. Mange som ikke får lån i private banker kan likevel ha råd til å eie bolig. Startlånet bidrar til at husholdninger med svak økonomi kan skaffe seg og betale for egen fast bolig og rapporten viser at kommunene bør bruke startlån aktivt som et virkemiddel i det boligsosiale arbeidet.

 

Kartleggingsprosjekt

– Målet med prosjektet har vært å gi anbefalinger for hvordan flere kommuner kan etablere en god praksis i forvaltningen av startlånsordningen. For å komme dit har det vært nødvendig å kartlegge praksisen og forstå hvorfor den varierer, forteller Lunder. Kartleggingen har skjedd gjennom en kombinasjon av spørreskjema og intervjuer med saksbehandlere for startlån i et utvalg kommuner. I enkelte kommuner har forskerne også snakket med ansatte i andre tjenester som samhandler med saksbehandlerne.

 

Kommunenes praksis

Det kan være vanskelig å si hva kommunens praksis er fordi en del av fordelene ved ordningen er knyttet til det å vurdere hver sak individuelt. Rapporten argumenterer for at de kommunene som har best praksis er de som legger ned mye innsats i å følge opp søkerne gjennom hele prosessen: fra boligbehov til kjøp av bolig, og gjerne også i ettertid, for å sørge for at de ikke mister boligen. For mange i målgruppen er bolig bare en av flere utfordringer. Oppfølgingen skjer derfor gjerne i samarbeid med andre kommunale tjenester. Når man kjenner hele situasjonen til søkeren kan man også gjøre en bedre vurdering av risikoen. Ofte vil det medføre at man kan strekke seg lenger i retning av å innvilge lån.

– Startlånet bør i større grad ses på som et boligsosialt virkemiddel enn et gunstig lånetilbud. I kommuner hvor saksbehandleren kun jobber med å godkjenne eller avslå søknader som kommer inn, vil ordningen bli mer innskrenket. Mange av de startlånssaksbehandlerne vi har snakket med har hatt tydelige tanker om viktigheten av ordningen og hvordan ordningen best kan benyttes, forteller Lunder. Flere av de som låner ut mest, har bygget et nettverk av samarbeidspartnere og opererer med stor handlefrihet i saksbehandlingen. De har også støtte fra politikere og administrativ ledelse.

 

Våre anbefalinger

Rapporten har en liste med anbefalinger. Overordnet handler det om å forankre ordningen i alle relevante deler av kommunens administrasjon og tjenesteapparat, gjerne gjennom en boligsosial plan. Videre bør det sørges for nok ressurser til ordningen. Som boligsosialt tiltak kan startlånet være både effektivt og lite ressurskrevende sett opp mot andre tiltak.

Rapporten han lastes ned og leses her.