Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

NYHETSARKIV

Hvilken betydning har statens føringer på kommunens frie inntekter?

Hvilken betydning har statens føringer på kommunens frie inntekter?

Telemarksforsking har undersøkt effekten av statlige føringer på kommunenes bruk av frie inntekter. Slike føringer gis i statsbudsjettets omtale av veksten i kommunenes frie inntekter.

20.10.2017

For eksempel sto det i statsbudsjettet for 2018:

Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene.

Føringene kan ses på som et alternativ til øremerking av midler, men siden dette er frie inntekter, er det formelt sett opp til kommunene om disse føringene skal følges. Praksisen med å gi slike føringer er noe som i hovedsak har oppstått og blitt gradvis mer synlig de siste årene.

Har føringene noen effekt?

Kommunenes syn på føringene varierer. En del kommuner prøver å være lojale mot føringene, og de ser det som naturlig at staten har en mening om hva økte overføringer bør brukes til. Flertallet av kommunene er prinsipielt enige i at de utpekte tjenestene er noe som bør prioriteres. En del kommuner mener likevel at staten bør respektere at dette er frie midler. Noen leverer allerede bra på de aktuelle tjenestene, andre har svak økonomisk utvikling og må heller fokusere på budsjettkutt enn styrking av tjenester. Noen av de mindre kommunene argumenterer på sin side med at deres andel av satsingen blir for liten til at det kan utgjøre en reell satsing.

Samlet sett finner vi at føringene har en begrenset effekt på prioriteringene. Dette kan ikke sies å være overraskende, men er likevel viktig å påpeke siden det betyr at staten og andre aktører heller ikke bør ha forventninger om at føringene skal fungere som en øremerking. Nøyaktig hvor mange kommuner som følger opp føringene, eller hvor stor del av det angitte beløpet som går til formålet, er svært vanskelig å si. I noen tilfeller ser det ut til at kommunene har styrket de aktuelle tjenestene, men at dette var en trend som allerede var i gang før føringene kom. Dermed er det usikkert om føringene i seg selv har hatt noen effekt. I andre tilfeller er det tydelig at kommunesektorens styrking av tjenesten er vesentlig lavere enn beløpet som er nevnt i statsbudsjettet.

Samtidig som prioriteringseffekten er lavere enn for øremerkede tilskudd, har føringene den fordelen at den gir kommunene fleksibilitet i hvordan oppgavene løses lokalt. Dette kan særlig være en fordel for den type forebyggende tjenester som det har vært fokusert på. Slik sett kan vi si at statlige føringer på frie inntekter i en del tilfeller kan utgjøre et fleksibelt og interessant alternativ til sterkere virkemidler som øremerking eller juridiske virkemidler. Hvis staten har en klar og konkret formening om at hvordan kommunene skal prioritere annerledes, bør imidlertid styringsvirkemidler med sterkere effekt benyttes.


Anbefalinger i rapporten

Telemarksforsking gir en anbefaling om at staten bør fokusere mer på ønsket tjenestestandard og mindre på satsingens beløp, ettersom beløpet som tildeles den enkelte kommune ikke er knyttet til behovet for styrking siden kommunen i utgangspunktet kan ha prioritert tjenesten ulikt. Videre ser vi en fare for at den begrensede prioriteringseffekten som finnes, kan bli ytterligere redusert om antallet føringer øker ytterligere.

Prosjektleder har vært Trond Erik Lunder og i tillegg er Lars Håkonsen og Per Kristian Roko Kallager medforfattere på rapporten.

Rapporten kan lastes ned her.