Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

NYHETSARKIV

Arkiv

Doktordisputas om norsk utenriks kulturpolitikk

Doktordisputas om norsk utenriks kulturpolitikk

Seniorforsker Ola Kveseth Berge ved Telemarksforsking disputerte i dag om hvordan norsk kunst og kunstnere oppfattes, legitimeres og operasjonaliseres som del av norsk utenriks kulturpolitikk.

13.10.2017

Avhandlingen har tittelen "Look to Norway TM: Current Norwegian Foreign Cultural Policy".

Graden ble avlagt ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. I bedømmelseskomiteen satt:

  • Melissa Nisbett, Culture, Media and Creative Industries, King’s College London
  • Torbjørn Lindstrøm Knutsen, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
  • Tobias Harding, HSN, (komiteadministrator)

Den utenrikskulturelle diskursen, og særlig norsk UDs kulturpolitiske ansvar og engasjement, er tema for Berges avhandling. Gjennom et omfattende etnografisk arbeid ved flere norske utenriksstasjoner og internasjonale kunstarenaer, undersøker han hvordan norsk kunst og kunstnere oppfattes, legitimeres og operasjonaliseres som del av norsk utenriks kulturpolitikk.

Norges internasjonale kulturpolitikk er svært kvalitetsorientert. Likens har mangfoldet de siste årene blitt bredere – bl.a. med et økende fokus på populærkultur – og speiler dermed i større grad hjemlig kulturpolitikk. Kvalitetsfokuset har uten tvil bidratt til innpass på internasjonale arenaer, men representerer samtidig en utenrikspolitisk utfordring da det utfordrer fokuset på at kunsten er spesifikt norsk.

Et vedvarende spørsmål knyttet til UDs kulturpolitiske engasjement er nemlig spørsmål rundt instrumentell bruk av kunst og kultur. Avhandlingen påpeker at slik instrumentalitet vanskelig lar seg definere ut av denne diskursen. Dette er fordi UDs oppdrag er instrumentelt av natur, men også fordi de opererer med målsetninger som er vanskelige å isolere i klart ikke-instrumentelle og instrumentelle kategorier. Både UD og kunstfeltet løser dette ved å definere instrumentelle effekter som indirekte. Dessuten vektlegges at siden kunstfeltet, gjennom en rekke kunstfaglige organisasjoner, er tungt inne som rådgivende organ i UDs arbeid, så oppveies det instrumentelle av kunstfeltets definisjonsmakt med tanke på fokus og strategiske valg.

Et siste hovedfunn er at det norske utenrikskulturelle arbeidet i motsetning til UDs øvrige praksis er svært dynamisk. Årsaken til dette er, ifølge Berge, nettopp diplomatiets integrasjon med de mest profesjonaliserte og internasjonaliserte delene av norsk kunst- og kulturliv. Man kan her snakke om et utvidet diplomati, som opererer som kulturelle ambassadører for, og på vegne av, norske interesser.

 

Veiledere for avhandlingen har vært Geir Vestheim, HSN (hovedveileder) og Hallvard Leira, NUPI (biveileder).

 

Vi gratulerer Ola med Ph.D-graden!