NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Telemarksbiblioteket og brukerne

Telemarksbiblioteket og brukerne

Telemarksbiblioteket har fornøyde brukere, men de forventer også mer. De kommunale bibliotekene er positive til Telemarksbiblioteket, men ønsker også en utvikling og utvidelse av tjenestetilbud og kompetanse. Det er hovedkonklusjonen i en rapport som Telemarksforsking har utarbeidet på oppdrag for Telemark fylkeskommune.

2.11.2010

Det er flere kjennetegn som særmerker Telemarksbiblioteket. Fylkesbiblioteket er samlokalisert og samorganisert med folkebiblioteket i Nome. Dette gjør at organisasjonen i større grad enn andre fylkesbibliotek er et sted som folk aktivt oppsøker i forbindelse med boklån m.m. Flertallet av norske fylkesbibliotek er institusjoner som ikke er publikumsinstitusjoner, men som er tjenesteleverandører til publikumsinstitusjoner – de kommunale folkebibliotekene. Det gjør at virksomheten i Telemarksbiblioteket på mange måter er langt mer utadrettet enn tilfellet er for andre fylkesbibliotek.

Telemarksbiblioteket er organisert som en interkommunal virksomhet, med et styre som både har medlemmer valgt fra fylkeskommunen og fra Nome kommune. Det er også en delt finansiering av fellesoppgavene til Telemarksbiblioteket. Denne modellen skiller seg ut i det norske landskapet av fylkesbibliotek.

Undersøkelsen har rettet seg mot alle de kommunale bibliotekene i Telemark. Problemstillingene har vært:

  • Hvilke erfaringer har de kommunale folkebibliotekene i Telemark med Telemarksbibliotekets arbeid og tjenester?
  • Hvilke synspunkter har disse brukerne på en utvikling av Telemarksbiblioteket?

Noen av hovedfunnene i kartleggingen er disse:

  • De tjenestene som flest bibliotek benytter seg av er bistand i forbindelse med fjernlån og veiledning om bibliotekfaglige spørsmål.
  • Bistand i forbindelse med fjernlån er en langt viktigere tjeneste for mindre kommuner enn for større kommuner.
  • Vurderingen av Telemarksbibliotekets tjenester er jevnt over positiv, selv om flere peker på et forbedringspotensial.
  • Det som blir vurdert mest positivt, er fjernlånstjenester, kurstilbud og generelt servicenivå.
  • Det som blir vurdert mest negativt, er mangel på initiativ og synlighet, for lav digital kompetanse og for få nyskapende prosjekter.
  • Informantene ønsker at Telemarksbiblioteket prioriterer digitale tjenester, litteraturformidling og kurs/veiledning i en videreutvikling av fylkesbiblioteket.
  • 14 av 17 (82,4%) mener at det enten i stor eller noen grad er behov for Telemarksbiblioteket

Hele rapporten kan leses og lastes ned her.

Prosjektleder for arbeidet har vært Ole Marius Hylland, som kan kontaktes for mer informasjon:

hylland@tmforsk.no eller 92436887.