Vi har lett etter og funnet fram til tradisjonelle objektive kriterier som kan inngå i en ny kostnadsnøkkel for barnehager. I rapporten viser vi at en slik tilnærming vil innebære en del omfordeling fra kommuner som driver flere barnehageplasser (og oppholdstimer) enn det modellen fanger opp, til kommuner der forholdene er motsatt, dvs. kommuner som har lavere faktisk etterspørsel enn det modellen tilsier. For å unngå slik vilkårlig omfordeling, har vi i rapporten også lansert en alternativ modell som benytter faktisk etterspørsel direkte i stedet for et sett av tradisjonelle objektive kriterier. Totalt sett mener vi at vår alternative modell er enklere og gir et riktigere og mer rettferdig resultat for kommunene ved innlemming av barnehagetilskuddet. 

Totalt sett mener vi at vi at vi med vår alternative modell oppnår følgende gunstige egenskaper:

• En modell som gir perfekt tilpasning til variasjon i etterspørsel siden hovedtildeling skjer etter faktisk antall oppholdstimer.

• En modell som i tillegg gir full kompensasjon for kostnadsvariasjon i henhold til en beregnet kostnadsindeks basert på faktorer som ansees som kompensasjonsberettigede.

• En modell som ikke gir noen problemer i forhold til at en del kommuner driver barnehageplasser som benyttes av innbyggerne i nabokommuner.

• En modell som er provenynøytral i forhold til summen av ressurser som per i dag tildeles over de tre aktuelle statsbudsjettpostene som skal innlemmes.

• En modell som er relativt enkelt oppfattbar og samtidig fleksibel med tanke på å vurdere hvilke faktorer som til enhver tid vurderes som kvalifiserte for å inngå i indeksen for kompensasjonsberettigede kostnadsforskjeller.

I Kommuneproposisjonen som ble lagt fram 11.5.2010, foreslår regjeringen å gå for en mer tradisjonell innlemmingsmodell. 

Rapporten fra Telemarksforsking kan lastes ned her.

Prosjektleder har vært Knut Løyland.