Ordningen startet skoleåret 07/08 og som ble en fast ordning fra høsten 2009. Fylkene som var med i forsøksordningen var Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Hedmark, Oppland og Troms. Vår evaluering konsentrerer seg om de to førstnevnte fylkene, men vi har også dratt inn enkelte erfaringer fra de resterende, blant annet har vi rettet vår spørreundersøkelse mot alle de videregående skolene i disse fylkene.

Vårt analytiske utgangspunkt er at Den kulturelle skolesekken er et typisk eksempel på norsk politisk kultur, der det elitære forenes med det folkelige og demokratiske. Denne ambisjonen utgjør en viktig dimensjon ved prosjektet, og vi diskuterer hvordan den realiseres i møtet mellom kunst- og kulturfeltet og skolen.

Utfordringen om å sikre likeverdighet til alle elever uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn er større i den videregående skolen enn i grunnskolen. Det har sammenheng med ulike forventninger og forestillinger om kulturell smak og toleranse rettet mot elever som velger ulike programområder. Tidligere studier tyder på at de videregående skolene er i behov for hjelp til å skape en positiv vinkling på diskursen om det kulturelle mangfoldet, blant annet fordi utfordringen i liten grad gjøres til en institusjonelt ansvar. I motsetning til for eksempel målsettingen om å sikre profesjonalitet og kvalitet i det kunstneriske tilbudet, eller målsettingen om at Den kulturelle skolesekken skal bidra til å realisere mål i læreplanverket, som begge er knyttet til det vi kan kalle henholdsvis skolesektors og kultursektors ”naturlige egeninteresse”, ser derfor det kulturelle mangfoldet ut til å mangle den samme sterke institusjonelle forankringen. Likevel peker evalueringen på at nettopp her kan Den kulturelle skolesekken være et særlig godt redskap for realiseringen av mange politisk sentrale målsettinger, men at dersom det ikke legges opp til grundig refleksjon både på skole- og kulturfeltet, kan den samme skolesekken bidra til å befeste og forsterke fordommer om kultur- og klasseforskjeller.

Den største utfordringen i implementeringen av Den kulturelle skolesekken i videregående skole er likevel uten tvil møtet med skolens stramme timeplan og kompetansemål. Skolens utvikling mot en stadig sterkere grad av revisjon og kontroll over timebruk øker presset på den rent faglige formidlingen. Tilbakemeldingene fra skolene som har deltatt i forsøket, viser at det ikke er interesse eller vilje som er mangelvare, men at utfordringen med å balansere mellom skolen som dannelsesarena og opplæring i såkalt grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.

På tross av gode erfaringer, godt samarbeid og ønske om å få til implementeringen av Den kulturelle skolesekken i videregående skole, er derfor den største faren for en varig realisering av prosjektet knyttet til manglende klarhet i skolens interne retningslinjer for timeføring og legitimering av denne type virksomhet.

Rapporten kan leses her.