Sosiale sumeffekter i utmarka

Målet med denne artikkelen er å videreutvikle den teoretiske forståelsen av begrepet sosiale sumeffekter. Gjennom en empirisk studie fra Nordfjella-området beskriver vi hvordan etablerte og mer eller mindre formaliserte praksiser for forvaltning av henholdsvis villaks og villrein utført av medlemmer av lokalsamfunnene møter stadig mer formaliserte, sentraliserte og byråkratiske forvaltningspraksiser fra statlige myndigheter. Gjennom å sette fokus på relasjonene mellom lokalsamfunn og det omkringliggende naturmiljøet, viser vi hvordan sumeffektene av forvaltningsprosesser, -inngrep og -avgjørelser virker inn på dette samspillet, og hvordan dette igjen får langsiktige konsekvenser for utmarksforvaltningen. Vi argumenterer derfor for nødvendigheten av en forvaltning som overskrider dualismen mellom kultur og natur. Teoretisk baserer vi oss på studier av sumeffekter i naturforvaltningen og kobler dette til den fremvoksende litteraturen innenfor hybrid geografi. The aim of this paper is to further the theoretical understanding of the concept of social sum effects. Through an empirical study from the Nordfjella area, we describe how established and more or less formalized practices for the management of wild salmon and wild reindeer, carried out by members of the local communities, meet increasingly formalized, centralized and bureaucratic management practices from state authorities. By focusing on the relationships between local communities and the surrounding “natural” environment, we show how the cumulative effects of management processes, interventions and decisions affect these relationships, and how this in turn has long-term consequences for management. We therefore argue for the necessity of a management that transcends the dualism between culture and nature. The paper is based on studies of cumulative effects in nature management and connects this to the emerging literature within hybrid geography.