NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Interkommunalt samarbeid om beredskap og samfunnssikkerhet (1)

Status og utfordringer

Undersøkelsen omfatter en kartlegging av interkommunalt samarbeid om beredskap og samfunnssikkerhet. Interkommunalt samarbeid har generelt sett fått økt oppmerksomhet de senere årene som et virkemiddel for å løse kommunale utfordringer knyttet til stram økonomi, knapphet på kompetent arbeids-kraft, krav om forbedring av tjenestetilbudet og tilføring av nye oppgaver fra regional forvaltning. På grunn av at omfanget og behovet for interkommunalt samarbeid er økende, ønsker DSB å skaffe seg mer inngående kjennskap til interkommunale samarbeids--løsninger innenfor beredskaps- og samfunnssikkerhets-området gjennom et prosjekt i to faser – en kartleggingsfase for å skaffe en lands-omfattende oversikt over samarbeidet på feltet, og en fase med casestudier. Denne rapporten omfatter kartleggingsfasen, og det viktigste formålet med undersøkelsen har vært å klarlegge følgende spørsmål:  Hva karakteriserer dagens interkommunale samarbeid på beredskaps- og samfunnssikkerhetsområdet med hen-syn til omfang og fordeling av ulike typer sam-arbeids-tiltak og samarbeidsløsninger?  Hva er de viktigste fordelene og ulempene ved samarbeid om ulike beredskaps- og samfunnssikkerhetsoppgaver?  Hva er potensialet for utvikling av det interkommunale samarbeidet i fram-tiden, og hvilke tiltak vil være viktige for å sikre at samfunnssikkerhet og beredskap blir ivaretatt ved interkommunalt samarbeid? Undersøkelsen er basert på telefonintervjuer med de beredskapsansvarlige ved Fylkes-mannens beredskapsavdeling i alle landets fylker. Det er lagt vekt på å dekke opp ulike typer samarbeid som ligger innenfor DSB og Fylkesmannens beredskapsavdeling sine ansvarsområder, dvs. samarbeid som relaterer seg til det systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene og aktiviteter som går på oppfølging av dette. Resultatene viser at det ikke er noe omfattende interkommunalt samarbeid om beredskap og samfunnssikkerhet. Det foreligger også forholdsvis sparsomt med planer for framtidige samarbeid. Vi har fått opplysninger om interkommunale samarbeid knyttet til ROS-analyser i 10 fylker. Et flertall av disse samarbeidene omfatter utarbeidelse av felles ROS-analyse. Mange av disse samarbeidene er prosjektorienterte og avgrenset i tid. Det er imidlertid svært lite samarbeid om oppfølging av analysene med tanke på gjennomføring av tiltak og utarbeidelse av kriseplaner. Oppfølgingsansvaret blir stort sett en oppgave som hver enkelt kommune tar alene. Når det gjelder kriseplaner, er det enkelte kommuner som har skaffet seg oversikt over aktuelle ressurser i nabokommunen, men uten at det foreligger nærmere formell samarbeidsavtale om gjensidig bistand. Det er også registrert enkelte samarbeid om konkrete beredskapstiltak. Disse omfatter i første rekke samarbeid om håndtering av større ulykker, samarbeid om varsling og samarbeid om øvelser. Årsakene til at det er etablert relativt få samarbeid, ser ut til å være flere. De viktigste synes å være at interkommunalt samarbeid er et relativt nytt tema innen beredskapsfeltet og at beredskapsarbeidet har relativt lav prioritet i mange kommuner. Beredskap er ikke det første man tenker på når man vurderer å etablere interkommunalt samarbeid. For å få til mer samarbeid om beredskap, er det flere av de beredskapsansvarlige i fylkene som peker på viktigheten av å knytte slike samarbeid opp mot samarbeids-konstellasjoner som alt er etablert og hvor det er tradisjon for samarbeid fra tidligere. Selv om det er få kommuner som samarbeider om beredskap, er det et klart flertall av de beredskapsansvarlige i fylkene som mener at det kan være fordelaktig med samarbeid, spesielt mellom de mindre kommunene. Konkret blir det pekt på at samarbeid kan bidra til styrket kompetanse, bedre kvalitet på beredskapsarbeidet og en mer effektiv ressursutnyttelse. Videre er det flere som poengterer at beredskapsutfordringer går på tvers av kommunene, og at det i slike tilfeller kan være hensiktsmessig at kommuner med felles utfordringer også samarbeider om å løse disse. Når det gjelder ulemper knyttet til interkommunalt samarbeid, er det en del som uttrykker bekymring for at det kan oppstå uklare ansvarsforhold og at den lokale forankringen av beredskapsarbeidet blir svekket. Ved interkommunale samarbeid om beredskap synes det således spesielt viktig å etablere klare rutiner for ansvars- og rollefordeling. Samlet sett er inntrykket at det er et klart potensiale for økt samarbeid om bered-skap og samfunnssikkerhet. Spesielt synes det å være behov for løpende samarbeid som omfatter oppfølging, videreutvikling og rullering av analyser og planer. Flere av de beredskaps-ansvarlige i fylkene gir også utrykk for at de forsøker å oppmuntre kommunene til å samarbeide, men at det kan være vanskelig å definere hva man skal samarbeide om og hvordan man skal gjøre det. Det blir i den forbindelse etterlyst gode -eksempler som kan motivere kommunene til samarbeid. Dette vil være en utfordring for fase 2 av prosjektet, som nettopp har som formål å beskrive gode eksempler og viktige forutsetninger for å komme fram til gode samarbeidsløsninger.