Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling

Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling

Potensial for utvikling av arbeidsplasser innen bygg og anlegg og reiselivs- og opplevelsesnæringene på Rjukan


I denne forstudien har vi sett nærmere på hvilket potensial det er for sysselsetting og verdiskaping på Rjukan, innenfor områdene bygg og anlegg og reiseliv som følge av at Rjukan-Notodden industriarv ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste i juli 2015.

Som følge av verdensarvstatusen settes det årlig av midler til istandsetting og restaurering av både verdensarvobjekter og private hus, først og fremst gjennom midler fra Riksantikvaren. I tillegg tilføres en del midler til spesielle prosjekter, slik som etablering av verdensarvsenter og tungtvannskjeller.

De årlige tilskuddene ligger i overkant av 30 millioner kroner, og sammen med midlene som brukes til istandsetting av private hus, gir det årlig grunnlag for 30 årsverk. Mye av dette arbeidet utføres i dag av importert arbeidskraft, både fordi det med midlene følger strenge krav om bygningsvernkompetanse som lokale firma mangler, og fordi bransjen lokalt mangler kapasitet.

For å kunne løse ut verdiskapings- og sysselsettingspotensialet innen bygg og anlegg foreslår vi derfor at det settes i gang kurs for å gi alle håndverkere i kommunen som ønsker det, et tilbud om å skaffe og dokumentere nødvendig kompetanse for å kunne ta på seg restaureringsarbeidene. I tillegg foreslår vi å se på mulighetene for å etablere en materialbank, hvor både håndverkere og byggherrer kan skaffe seg og dele kunnskap om materialbruk, byggeskikk og utførelser, samt skaffe egnede materialer til restaureringsarbeid. En slik materialbank vil også kunne bidra til å øke interessen for bygningsvern, og dermed kanskje gjøre at lokale firma tar en større del av oppdragene, eventuelt at flere etablerer seg innenfor bygg og anlegg.

Innenfor reiseliv og opplevelser er det vanskeligere å trekke klare konklusjoner om sysselsettingspotensialet. Erfaringene fra andre steder som har fått verdensarvstatus, er svært variable. Bare om lag hvert femte verdensarvsted kan vise til økt besøk som følge av den nye statusen. Det som midlertid er felles for disse som har lykkes, er at de har jobbet målrettet og planmessig med å utnytte verdensarvstatusens muligheter for økt verdiskaping innenfor reiseliv.

Dersom reiselivet i Tinn klarer å doble antall tilreisende i løpet av de kommende 10 årene, vil dette gi en økt verdiskaping på 120 millioner i direkte og indirekte effekt årlig, og en økt sysselsetting på 265 personer.

Studien munner ut i forslag til tiltak som det bør jobbes videre med for å løse ut dette potensialet.

Studien baserer seg på dokumentstudier, samtaler med sentrale personer fra omstillingsprogrammet, kommunen, reiselivet og industriarbeidermuseet, både enkeltvis og samlet. Forstudien er gjennomført på oppdrag fra Rjukan Næringsutvikling.