En velfungerende klynge består av et antall virksomheter som innenfor et begrenset/oversiktlig geografisk område, arbeider i fellesskap for å styrke sine forutsetninger for å svare på en stadig hardere konkurransesituasjon. For å forbedre sin samlede konkurransekraft etablerer bedriftene tette forbindelser og allianser med hverandre, leverandører, kundemiljøer, kunnskapsinstitusjoner og offentlige organisasjoner. En aktiv klyngeutvikling bygger systematikk og arenaer for aktørenes samspill med hverandre. Klynger har et kollektivt fokus hvor deltakerne konkurrerer om det de må, og samarbeider om det de kan.
Michael Porter, som har fått æren av å gjøre klyngebegrepet allment kjent sier at ”klynger er byggesteier i et produktivt, innovativt næringsliv”. Utvikling av klynger ses i mange OECD-land som et fundament i nasjonale og regionale strategier for næringslivsutvikling. Norge har to næringspolitiske virkemidler som er direkte rettet mot klyngeutvikling, Arenaprogrammet og NCE. I tillegg arbeides det med regionale klynge- og nettverksinitiativer innenfor Forskningsrådsets VRI-program. Flere regionale og lokale næringsstrategier har et sterkt fokus på klyngeutvikling. Se for eksempel stavangerregionens næringsstrategi.
Telemarksforsking er involvert i flere klyngeinitiativer:
Vi bidrar med fasilitering av oppstartsprosesser gjennom kreative teknikker med stor vekt på deltakelse og forankring.
Vi måler lønnsomhet, historisk utvikling og sysselsetting med mer, i ønskede næringer.
Vi gjennomfører spørreundersøkelser blant aktuelle aktører.
Vi måler modenhet i klynger gjennom et eget ”diagnoseverktøy” – Cluster Dynamics.
Vi gjennomfører foresight-prosesser – deltakerstyrte framtidsverksteder med strategisk fokus.
Vi tilpasser forsknings- og utviklingsoppdrag til regionale eller bransjemessige forutsetninger.
Ta kontakt for en prat om klyngeinitiativer, strategiprosesser og framtidsberedskap for næringsklynger: Lars U. Kobro